Den amerikanske skrekkfilmen «The Cabin In The Woods» fikk i 2012 mye skryt for å styre sjangeren bort fra torturporno, tilbake mot 70- og 80-tallets amerikanske grøssere. En solid, velgjort retrogrøsser, mer enn en film å rope høyt for. David Robert Mitchells «It Follows» legger lista høyere og suser over.

Den er kanskje ikke den mest skremmende amerikanske skrekkfilmen i nyere tid, men den er utvilsomt den beste, som film.

Det er sjelden å møte ny skrekkfilm med et så dristig, behersket filmspråk som «It Follows». Særlig for en film som spiller så skamløst på de klassiske ingrediensene i sjangeren: tenåringsjente, sex og død.

Maika Monroe spiller 19-årige Jay som i starten på filmen forlater venneflokken for å dra på date med en ny gutt hun er blitt kjent med. Man skal ikke ha sett mange skrekkfilmer for å vite at sånt kommer til å straffe seg. Måten David Robert Mitchells film skildrer det på, gjør at uhyggen og gørra i «It Follows» får et indre trøkk, vel så skremmende som den ytre handlingen.

Et av de beste grepene til Mitchell er at han ikke sløser med monster på lerret. Et sted mellom John Carpenters filmer fra overgangen mellom 70- og 80-tall og en moderne zombie-serie som «The Walking Dead», etablerer han et univers et sted mellom 80-tall og vår tid, uten mobiltelefoner, men med Dostovjevski på e-bok og gamle skrekkfilmer på små tv-skjermer i bakgrunnen.

Miljø, scenografi, foto og musikk er sterkt delaktig i filmens oppbygging av stemning og gru. Det gjelder i særlig grad det første spillefilmsoundtracket til artisten Disasterpeace. Den synthbaserte, stikkende musikken har sentral plass i bildet og forsterker filmens særpregede tone, med styggvakker miks av retro og samtid.

Fordi filmen holder igjen med enkle forklaringer og heller sender de fremmedgjorte tenåringenes paranoia innover, går ikke lufta ut av skrekkballongen drøyt midtveis. Tvert imot rettes ubehaget på raffinert vis til psychothriller med flere tolkningsmuligheter.

«It follows» kan sees som en utspekulert godt laget grøsser om ungdom, seksualitet og angst. Scenen i starten, hvor tenåringsjenta ligger i baksetet på en bil, ser på naturen og fabulerer om forelskelsens rus mens kjæresten er i bagasjerommet for å hente øl, er selvsagt for god til å være sann. «It Follows» er en historie om å bokstavelig talt ha styggen i ryggen.

Spørsmålet er om monsteret skal sendes videre til noen andre, eller om det er mulig å ta livet av det.

Tenåring i trøbbel: Maika Monroe spiller 19-årige Jay som utsettes for et seksuelt overførbart monster i «It Follows», med Jake Weary i rollen som gutten hun ikke burde dratt på kino med. En av de bester amerikanske grøsserne på mange år, ifølge vår anmelder.