Enkemann i konas klær

Raffinert fransk om kvinne som fersker venninnens enkemann i dameklær.

Saken oppdateres.

Franske Francois Ozon har i snart 20 år laget en film i året, gjerne fortettede relasjonsdrama med en viss sosial snert. For hver virkelig gode film lager han gjerne et par på det jevne. Hans raffinerte filmatiske fortellergrep gjør selv hans «mellomfilmer» ofte severdige. Som denne.

«Min nye venninne» er løst basert på en historie av Ruth Rendell. Det er ikke en krim, selv om utgangspunktet for historien er brå død. Anslaget skildrer elegant forholdet mellom to bestevenninner fram til den ene dør av sykdom, som småbarnsmor. Den gjenlevende lover å se til hennes mann og barn.

Anaïs Demoustier spiller venninnen som til sitt sjokk, tidlig i filmen, oppdager venninnens enkemann(Romain Duris) i kvinneklær. Derfra skaper filmen raffinert, velspilt drama om kjønn og identitet. Om hans gryende steg ut i verden som mann i kvinneklær, og hennes reaksjon på og forsøk på å skjule sin nye venninne for sin mann.

Mannen i kvinneklær sier han fortsatt er seksuelt tiltrukket av kvinner, i et bittersøtt tre- og firkantdrama hvor fordommer, identitet og komfortsoner utfordres av småbarnsfaren i kjole. Spillet og utviklingen av komplekse følelser mellom hovedpersonene er best, i et originalt, veldig fransk og ozonsk, om litt ujevnt drama om hva kvinneklær gjør med en mann og hans venninne.

Pappa, mamma, barn: Romain Duris som enkemann som tar på seg både fars og morsrolle etter konas død. 

Pappa, mamma, barn: Romain Duris som enkemann som tar på seg både fars og morsrolle etter konas død. 

På forsiden nå