Én av dem som bygde landet

- I et langt perspektiv er det viktig å arbeide for det du selv mener er riktig, sier Nils Henrik Eggen. Som arkitekt gjennom 50 år har han vært med på å bygge landet.

Saken oppdateres.

Nils Henrik Eggen ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden i vår, og han setter stor pris på den æresbevisningen det innebærer.

- Jeg har vært så heldig å få arbeide med viktige oppgaver i en tid da Norge har vært gjennom en sterk velstandsutvikling. Min generasjon var heldig. Oppgavene lå og ventet på oss da vi var ferdig utdannet. Mye positivt har skjedd, blant annet i skolen, i eldreomsorgen, i omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Men de siste årene har vi også sett at kravene til lønnsomhet ofte er viktigere enn hensynet til fellesskapets interesser, sier Nils Henrik Eggen

Ingen pensjonist

Når vi besøker ham i Eggen Arkitekters kontorer i en ombygd driftsbygning på gården Havstein Vestre, arbeider han med planer for en ny idretts- og messehall på Røros. Han har nettopp gjort ferdig et forprosjekt for en utvidelse av Ringve museum, og i 2006 fikk han Trondheim kommunes byggeskikkpris for besøkssenteret ved Nidarosdomen. Han fyller 77 år i høst, men er slett ingen pensjonist.

- Vi flyttet hit i 1969 og har likt oss godt i snart 40 år, sier Eggen, som i dag er en av tre partnere i firmaet Eggen Arkitekter AS. Jon Morten Breidablikk og Iver Corneil er de to andre. Eggen legger vekt på at det aller meste han har gjort og fått ros for, er et resultat av teamarbeid.

Ventet hard kritikk

Siden han startet sitt eget kontor hjemme ved kjøkkenbenken i 1963, har han tegnet et stort antall bygninger, ikke minst i offentlig sektor. Mange tusen skoleelever i Trøndelag har slitt skolebenken i et av Eggens mange skolebygg. Han har tegnet samfunnshus og grendehus, kirker og sykehjem, parkeringshus, hoteller, banker og konferansesenter. Som sensor på NTH/NTNU i en årrekke har han også møtt et stort antall arkitektstudenter.

Mest kjent er likevel Nils Henrik Eggen for gjenoppbyggingen av Erkebispegården og for besøkssenteret ved Nidarosdomen. Å tegne en ny, moderne bygning rett ved siden av nasjonalhelligdommen uten å få kjeft fra alle som mener at alt helst skal være som før, er en sjelden bedrift.

- Vi var forberedt på motstand og regnet med hard kritikk. Men stort sett har vi bare fått ros, sier Eggen når han tar oss med på en runde rundt Nidarosdomen.

Han og hans medarbeidere har arbeidet på en av landets viktigste tomter. Besøkssenteret ligger tett inntil nasjonalhelligdommen, og det var en stor utfordring å skape en bygning av vår egen tid som står i et harmonisk samspill med kirka.

Eggen tar oss med inn i Erkebispegården, som i omfang var en enda større utfordring. De store, men likevel lavmælte bygningene i grå, belgisk tegl rammer inn en plass som er blitt en av Trondheims nye attraksjoner.

Korrektiv til posørene

Eggen er en beskjeden mann, og bygningene hans roper heller ikke høyt. Allerede i 1988, åtte-ni år før den nye Erkebispegården var ferdig, skrev redaktøren i tidsskriftet Byggekunst, Ulf Grønvold, at Eggen bruker få virkemidler, at bygningene hans er stillfarende, men at man merker inderligheten og alvoret.

«Det er Eggens menneskelige kvaliteter like mye som hans arkitektoniske ferdigheter som gjør at vi er opptatt av hans arkitektur. Man kan avlese en personlig moral i hans beherskede formspråk og hans innlevelse i stedet og oppgaven,» skrev Grønvold. Han mente en slik holdning var et nyttig korrektiv i en tid da posørene rådet grunnen.

Dette ble skrevet midt i jappetiden. Eggen lar det skinne gjennom at heller ikke etter den tid har utviklingen bare vært gunstig. Blant annet mener han boligmarkedet er blitt en arena for økonomisk kortsiktighet og at det kunstig høye prisnivået ikke gagner samfunnet.

Forvalter historien

- Havner arkitekter ofte i et dilemma mellom oppdragsgiverens økonomiske interesser og det som er den beste arkitektoniske løsningen?

- Jeg mener at både arkitekter og private og offentlige oppdragsgivere har et ansvar for å ivareta fellesskapets interesser. En løsning som faller inn i en samfunnsmessig sammenheng er på lengre sikt gunstig også for oppdragsgiverne. Vi forvalter en historie som går videre etter vår tid. Men jeg synes nok det er blitt vanskeligere enn før å være opptatt av fellesskapets interesser.

Vi drikker kaffe i besøkssenteret og arkitekten hilser i øst og vest. Han kjenner alle som arbeider her, fra vaktmestere og snekkere til direktør Øivind Lunde i Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, som han slår av en prat med ute på plassen. Under arbeidet med Erkebispegården og besøkssenteret var Eggen stadig på besøk og fulgte arbeidet. Det holder ikke å sitte på kontoret og sende fra seg tegninger og direktiver.

- Vi hadde grundige dialoger og arbeidet tok tid. Det må være lov å være usikker og ta seg tid til å komme fram til konklusjoner som man er sikker på vil holde, sier Nils Henrik Eggen.

 
        
            (Foto: Lena Knutli)

  Foto: Lena Knutli

 
        
            (Foto: Lena Knutli)

  Foto: Lena Knutli

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå