Ikke siden Dennis Quaid prøvde å redde sønnen (Jake Gyllenhaal) fra naturkatastrofe i «The Day After Tomorrow» i 2004, har en familiefar kjempet hardere mot naturkreftene enn Dwayne «The Rock» Johnson i denne over-the-top-kombinasjonen av katastrofefilm og familiedrama.
Du tror det ikke før du ser det, er et uttrykk brukt både om film og naturkatastrofer. Noe av problemet til «San Andreas» er at det av og til er vanskelig å tro det, selv når du ser det. Det gjelder ikke først og fremst skjelvende skyskrapere i en storby som rystes i stykker, men mer Dwayne Johnsons dramatiske spill mot ekskone og datter, ved hjelp av fly, båt og bil, i kamp mot naturkreftene.
Bortsett fra dataanimerte effekter som rister og oversvømmer de mest folkerike delene av California med gigantisk jordskjelv, er «San Andreas» påfallende gammeldags katastrofefilm. The Rock eller Dwayne Johnson som han har begynt å kalle seg igjen, spiller en redningsmann og helikopterpilot som lar lite være uprøvd i forsøk på å berge eks-kone og datter fra katastrofen.
I stedet for å utnytte redselen for jordskjelv i California og følgene av et, er det en familie i fare for oppløsning som er filmens samlende element. Før katastrofen får The Rock skilsmissepapir fra ekskona. Han må se sin tenåringsdatter dra på tur til San Francisco med en sleip, vordende stefar som til og med er arkitekt(!).
Når det kommer til stykket, eller katastrofen, sier filmen at muskler, mot og handlekraft er det kvinner bør satse på, snarere enn arkitekter og skrivebordsmennesker. Det er fascinerende å se californieres største mareritt visualisert på film. Derfor er det underlig at Johnson må si replikker ingen kan bære og bruke musklene til å utelukkende redde familien, heller enn å berge flest mulig og eventuelt verden.
Selv om den er ei underlig suppe av en film, som blander indre og ytre drama med minimal eleganse og stil, har «San Andreas» noen av katastrofefilmens underholdende sider. Det er likevel så man griper seg i å savne Roland Emmerich eller noen som kunne ta den filmatiske katastrofejobben til større, mer rystende høyder.
Noen scener og replikker i «San Andreas» er så over-the-top at de får underholdningsverdi. En god skuespiller som Paul Giamatti som jordskjelvforsker får sørgelig lite å bidra med. Kylie Minogue og Ioan Gruffudd spiller et voksent, rikt og egoistisk søskenpar, i en katastrofe som med få unntak rammer de usympatiske hardere enn skikkelige folk. Uten at det gjør filmen bedre, snarere mer smakløs.The
