Iron Maiden i Trondheim

Noen ganger er det tøft med nostalgi, mener Adresseavisens begeistrede anmelder.

Saken oppdateres.

Den publikumsmessig største konserten i Trondheim noensinne ble sannelig kanskje den største også opplevelsesmessig da verdens største heavy metal-band kom til Trondheim i går kveld.



Det var lov til å vente mye, både musikalsk og visuelt. Et spektakulært scenesett var bygd opp på samme visuelle lest som den «egyptiske» «Powerslave»-turneen midt på 80-tallet, med skiftende scenetepper som hintet til den låten som ble spilt til enhver tid.



I gammel Maiden-tradisjon åpnet konserten med Churchills tale fra 2., verdenskrig, før det dundret kraftig løs med pyro og to sikkerstikk: Knallperlene «Aces High» og «2 Minutes to Midnight» fra «Powerslave». Det ble et lite pusterom med «Revelations», før det gnistret til igjen på en strålende «The Trooper» - med en Union Jack-viftende Dickinson foran et band som nå virkelig begynte å låte kvasst etter en bittelitt lurvete start.

Med det var på «The Number of the Beast» at det virkelig tok av, og siden gikk det slag i slag i en reise som kom innom de fleste av bandets aller største klassikere fra storhetsperioden 1980-1988, med høydepunkter på løpende bånd, med utrolig allsang på «Fear of the Dark» som gåsehud-høydepunkt.



Dette er for oss halvgamle gutter (og ja da, mange jenter også) mellom 30 og 40 bortimot den ultimate nostalgi – en reise tilbake til tida da man mente ingen spilte fortere på bass enn Steve Harris, Iron Maiden var det tøffeste bandet i verden og man viste det klart og tydelig med jakkemerker store som LP-cover.



Man kan selvsagt argumentere solid for at Maiden fortsatt er et relevant heavy metal-band i samtiden etter et par gode album de siste åra, men det var de gamle klassikerne folk hadde kommet for å høre – og som de fikk til gangs. Iron Maiden har tradisjon for å spille annenhver turné med nytt og gammelt materiale, og dette var så definitivt det siste – med «Fear of the Dark» fra 1992 som den ferskeste.



Det som på mange måter gjør Iron Maiden til en så formidabel attraksjon – bortsett fra et strålende knippe låter og musikalske evner som matcher storhetstiden, selvsagt – er at de synes dette er fantastisk gøy selv. Både i forhold til at de ikke tar seg selv og konseptet sitt høytidelig– og fordi det så åpenbart utløses energi i bandet i møtet med et hengivent publikum. Iron Maiden har også skjønt at dette i aller høyeste grad er teater, noe de utnytter til fulle med overdådig effektbruk og humørfylt utstudert sceneposering. Det gjør dem til uforlignelige entertainere i tillegg til å være et knakende godt band.



Bandet spiller fortsatt bakparten av de aller fleste, og Bruce Dickinson har fortsatt nesten skremmende mye luft i pipene. Og publikum var, til trøndere å være, sjeldent entusiastiske og høylydte. Lyden var for så vidt grei nok, men antagelig i høyeste laget til at alle nyanser kom klart fram. Det ble litt bulder og grums, men dette var kvelden for energi og kommunikasjon – ikke flisespikkeri.



På «Iron Maiden», siste låt i det ordinære settet, kom sannelig også maskoten Eddie, i mumie-utgave, svevende over scenen også – og på siste ekstranummer, fantastiske «Hallowed Be Thy Name», stabbet han rundt i cyborg-utgave og engasjerte de halvparten så høye bandmedlemmene i våpenkamp.

Da er det nesten så en gammel fan får tårer i øynene – men først og fremst var det gliset som virkelig satt løst i kveld for gutter av alle aldre og kjønn,







Dette spilte Iron Maiden:



1.Intro («Churchill's Speech»)/«Aces High» (fra «Powerslave»)



2.«2 Minutes to Midnight» (fra «Powerslave»)



3.«Revelations» (fra «Piece of Mind»)



4.«The Trooper» (fra «Piece of Mind»)



5.«Wasted Years» (fra «Somewhere in Time»)



6.«The Number of the Beast» (fra «The Number of the Beast»)



7.«Can I Play With Madness» (fra «Seventh Son of a Seventh Son»)



8.«Rime of the Ancient Mariner» (fra «Powerslave»)



9.«Powerslave» (fra «Powerslave»)



10.«Heaven Can Wait» (fra «Somewhere in Time»)



11.«Run to the Hills» (fra «The Number of the Beas»t)



12.«Fear of the Dark» (fra «Fear of the Dark»)



13.«Iron Maiden» (fra «Iron Maiden»)



Ekstranummer:



14.«Moonchild» (fra «Seventh Son of a Seventh Son»)



15.«The Clairvoyant» (fra «Seventh Son of a Seventh Son»)



16.«Hallowed Be Thy Name» (fra «The Number of the Beast»)

 
På forsiden nå