Mummi tar en fransk en

Fin strek, i sjarmerende bagatell fra Tove Janssons univers.

Fransk strandhotell: Mummitrollet med familie tar inn på hotell på den franske Rivieraen i fransk-finsk tegnefilm. 

Saken oppdateres.

«Mummitrollet på Rivieraen» er en fransk-finsk tegnefilm fra Tove Janssons univers, som på flere måter fortoner seg som en fransk-finsk blanding. Med norsk tale og et innhold alle kan tåle, faller filmen litt mellom stolene.

Drama og figurer presenteres og utvikles noe tregt for dem som ikke kjenner universet fra før. Streken og den slentrende roen vil kunne glede voksne med forhold til Janssons univers. Historien er en sjarmerende bagatell i Janssons katalog, hentet fra tegneseriehefter om Mummitrollet fra 50-tallet.

Filmen ser bedre ut enn de siste Mummi-filmene, med mer håndlaget preg og strek. De norske stemmene vil nødvendigvis havne i skyggen av den dubbede japanske tv-serie-versjonen fra 90-tallet. Her er Lille My vestlending, mens Mummimamma låter nesten som hun skal (det vil si som Lise Fjeldstad).

Etter uforløst møte med pirater i Mummidalen, bestemmer Mummifamilien seg for å dra til Rivieraen, så de kan møte kjendiser, dra på kasino og bo på luksushotell. Historien og filmen byr på morsomme karikaturer av franskmenn og fornem fransk badeby. Samt et sjalusidrama mellom Snorkfrøken, Mummitrollet og en playboy som kan minne om en viss norsk forfatter og celebritet som nylig var i Cannes.

Det hjelper å kjenne figurene fra før, for å se all sjarmen i dem og glede seg over detaljer i strek og historie. Som spillefilm blir historien for episodisk, for liten til at persongalleriet fra Mummidalen spiller godt nok opp mot personene de møter på Rivieraen.

På egne premisser er «Mummitrollet på Rivieraen» en ujevn, litt uforløst bagatell. For store og små som alt har et forhold til bøker, figurer og filmer fra Mummidalen, er den en småpen fransk-finsk variant, bedre tegnet enn filmfortalt.

På forsiden nå