– Vi gjør tilpasninger med språket, det har alltid blitt gjort, og det er bestandig en diskusjon om hvordan man griper det an. Jeg husker det godt fra da jeg selv var med i Spelet for 100 år siden. Det avhenger av hva instruktøren er opptatt av. De siste årene har vi gjort tilnærminger mot trøndersk, sier direktør Turid Hofstad ved Stiklestad nasjonale kultursenter.

I tirsdagens utgave av Adresseavisen oppfordrer kulturredaktør Stian Wallum neste års regissør på Stiklestad, Hanne Tømta, til å ta en «språklig renovering av Spelet til et tilnærmet moderne trøndersk».

Tre veier å ta

Med Marit Moum Aune som regissør har språket i «Spelet om Heilag Olav» gjennomgått en forandring mot det Hofstad kaller trønderskbasert nynorsk eller nynorskbasert trøndersk.

Les også: Trøndelag best på spel

Adresseavisen fikk ikke tak i Hanne Tømta tirsdag, men Turid Hofstad bekrefter at spelledelsen har vært inne på tanken, og at det finnes tre mulige språkveier for Spelet.

– Med bare trøndersk blir det en gjendiktning, eventuelt kan det blir mer moderne nynorsk. Eller vi kan fortsette med det som ligger godt i munnen på skuespillerne, forklarer Hofstad.

Smart også på trøndersk

Regissør Marit Moum Aune, som onsdag har sin siste forestilling på Stiklestad, er språkforkjemper og synes trøndere bør ha selvtillit når det kommer til egen dialekt.

– Det går an å være smart og dyp på trøndersk, mener hun.

Les anmeldelsen: Forløsende energi

Det er særlig amatørene som har fått det lettere ved å snakke nynorsk-trøndersk istedenfor østnorskbasert nynorsk.

– Jeg synes det har vært veldig artig å snu på det som har vært en gammel tradisjon, sier Moum Aune.

Krever presisjon

Hun kjenner utfordringene med språket fra arbeid med forfattere som Johan Falkberget og Olav Duun.

– Skal man bruke det vakre skriftspråket eller bryte med det? Det er en interessant diskusjon. Vi har prøvd å snakke nynorsk-trøndersk. Trine Wiggen snakker trøndersk, og vi har kutta «ikkje». En så stor utescene som på Stiklestad krever at man snakker mer presist enn i virkeligheten og har veldig tydelig språk. Det er et nasjonalt verk, og da må det snakkes sånn at alle forstår, forteller hun.

Som regissør har hun måttet forholde seg til føringer teatersjef Turid Hofstad har valgt, deriblant å bruke et bestemt manus. For Moum Aune har det vært naturlig å ha en trøndersk tone, og utvikle språket i den retningen.

– Mange av ordene kjenner jeg igjen fra min farmor i Steinkjer, så det er ikke gammeldags språk, men bruk av lokal dialekt. Jeg er spent på hva som skjer videre, sier hun.

Les også: Kongen av spel-dugnad