- Det var helt fantastisk! Jeg hadde lyst til å storme bort og holde rundt henne, men jeg visste ikke om det var lov, sier en begeistret Mari Boine etter at Hall of Fame-showet var overstått i går kveld.
Gunnhild Sundli hadde valgt å tolke Boines «Etno Jenny», til brede glis og en arm i været som respons fra hovedpersonen selv.
- En stor ære
Flere kjente artister bidro med å hylle Mari Boine. Peter Gabriel sa i en videohilsen at hun har vært til stor inspirasjon, og Lillebjørn Nilsen var beæret over å rekke henne plaketten.
- Hjemme har jeg et gammelt orgel, som du en gang ringte og ville låne. Jeg bodde i fjerde etasje, uten heis, men det var ikke noe problem. Du må bare låne det igjen. Det er en stor ære for meg å ønske deg, på vegne av oss alle, velkommen til Hall of Fame, sier Lillebjørn Nilsen.
Mottok 40 kilo med hatbrev
Spurte om autografen
Til programleder Haddy N’jie snakket Mari Boine om hvor sjenert hun var som ung jente, og at hun blant annet flyttet til byen for å lære seg å snakke høyere.
- At jeg var beskjeden hang også sammen med at jeg ikke var stolt over min samiske bakgrunn. Derfor begynte jeg å skrive låter, som en prosess for å slutte å skamme meg over bakgrunnen min. Det gjelder mennesket, som kvinne, minoritet, som homofil; du må få lov til å være den du er fullt ut. Jeg har tatt min plass, jeg spør ikke om lov, forteller Boine til applaus fra salen.
Det var Inger Lise Rypdal som mottok den første hyllesten i den femte utgaven av Rockheim Hall of Fame torsdag kveld. For Rypdal var det Aretha Franklin og soulmusikken som var inngangen til artistkarrieren. Hun har også hatt en omfattende skuespillerkarriere, blant annet i Sverige.
-Jeg har turt å ta den uredde muligheten, å kaste meg inn i ting som jeg ikke veit hvordan går, sier Inger Lise Rypdal.
Cocktail Slippers sto for den musikalske hyllesten og framførte «Fru Johnsen», mens Sola Johnsen i DumDum Boys ga henne prisen.
Kastet skjørtet for Inger Lise
-I 1968 gifta mora mi seg med Harry Johnsen, og da ble hun Fru Johnsen. Plata er så slitt, men jeg vil gjerne ha autografen din, så får du den her, sa Sola Johnsen i DumDum Boys før han overrakk henne beviset på innlemmelsen.
Snakker om skjorter og sport
Jan Garbarek valgte å ikke være til stede under seremonien, men hadde sendt sin gode venn Arve Tellefsen i sitt sted.
- Han liker ikke oppstyr rundt sin egen person. Han liker den når han spiller konsert, selvfølgelig, men ikke når han ikke har saksofonen, sier Arve Tellefsen.
Han og Garbarek pleier å møtes på kafé for å snakke om politikk, skjorter som ikke har lommer og sport. Musikalsk har Tellefsen latt seg inspirere av Garbarek, særlig når det gjelder klang.
- Han har noe unikt i musikken sin, både som komponist og utøver som går rett i sjelen på meg og millioner av andre. Når han har konsert i Berlin, London eller New York er det smekkfullt og så stor begeistring. Jeg pleier å si at han og Liv Ullmann er verdensstjerner, forteller han.
The Garbarek Tribute Band sto for den musikalske hyllesten. Bandet bestående av Marilyn Mazur, Marte Eberson, Ellen Andrea Wang og Hanna Paulsberg spilte «The Creek».
Fire rebeller feires i Rockheim Hall of Fame (Pluss)
Et skritt nærmere evigheten
Ole Paus var den siste som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame 2015.
- Det er fantastisk at noen synes jeg har satt spor, det er hyggelig å bli minnet på det, forteller Paus som tidligere har uttalt at Rockheim Hall of Fame er det nærmeste en norsk musiker kommer evigheten.
Han fikk etter hvert besøk i sofaen av Anita Skorgan.
- Han er gudbenådet med ordets makt, og poesi som vi forstår noe av. Det er mange som kan bygge flotte ting, men du kan bygge noe som gir mening i den indre katedralen, sier Anita Skorgan.
- Kan man forandre verden med en sang, tror du?, spør programleder Haddy N’jie.
- Ja, det tror jeg. Det er kanskje ikke noe annet som duger, svarer Paus.
Nico D og et sjumannsband avsluttet showet på Clarion Hotel & Congress med en reggaetolkning av «Innerst i sjelen».