Til dunder og tordenbrak entret The Sirens Sverresborg Arena. De starter med en mid-tempo låt, lyden er god, bandet er tight, og de tre vokalistene synger nydelig fra første tone. Dette lover bra. Det fortsetter bra også, med en miks av egne låter hvor alle synger, og låter fra hver enkelt av de tre vokalistenes tidligere band og soloprosjekter, hvor de enten synger solo eller med koring fra venninnene. For de virket som en gjeng gode venner som moret seg kostelig på scenen.

Kari Rueslåtten har så klart noen fans i hjembyen og fra tiden i The 3rd and the Mortal, og de gamle bandvennene var også til stede for å høre på. Jeg håper de er enige med meg i at det var fint å høre igjen Death Hymn og Push fra tiden de var aktive. Nederlandske Anneke Van Giersbergen er den av de tre vokalistene jeg har minst kjennskap til, så kanskje hun må ha meg unnskyldt når at jeg synes at noen av låtmaterialet fra tiden hennes i The Gathering var litt kjedelig. I det hele tatt ble mye av kveldens låtmaterialet litt likt, med mye rolig og mid-tempo metal, så det var godt at Liv Kristine dro opp tempoet med Image fra tiden hennes i Theatre of Tragedy. Det var også kveldens eneste sang hvor hun gikk litt råere til, noe hun gjorde godt og som ga konserten litt variasjon. Apropos variasjon, under Strange Machine får vi kveldens eneste lydtrøbbel, men det bestod bare i at gitaristen bommet på pedalen i introen. Han flirte litt, og dro på videre.

The Sirens har ikke så mange egne låter, men på sett og vis var det disse som funket best. De nye låtene hørtes friskest ut, og det var også her de best fikk utnyttet at de har tre fabelaktige vokalister på scenen.  Og avslutningsnummeret var en ren vokalprestasjon. The Sirens handler i all hovedsak om tre fantastiske vokalister, og de imponerte meg. Det er en glede å få høre så fin sang med så god lyd.