For å ta det positive først: «Wendyeffekten» er kompetent fotografert. Den fortjener litt ros for forsøk på å lage norsk østkantkrim. Den gjør god, grotesk bruk av den klassiske norske replikken: «Få ut finger'n». Finalen er dessuten så langt ute å kjøre at den gir et visst oppsving, i en film som fortoner seg som en serie mer eller mindre dårlige sketsjer,

Sammenlignet med Hans Petter Molands minst to hakk bedre østkantkrimkomedie over beslektet lest og estetikk, «En ganske snill mann» fra 2010, blir Ole Endresens «Wendyeffekten» mye filmatisk romling med tomme tønner. En gansgsterkomedie av typen som gjør seg bedre som trailer enn spillefilm.

Medså mange solide og morsomme krefter involvert, er det skuffende at filmen ikke engang klarer bli en røff, moderne gladvoldsvariant av Olsen-banden. Det er synd og overraskende at den tidligere habile tv-komedie-regissøren Ole Endresen («Etaten», «Ut i vår hage») ikke viser framgang i filmformat.

Hans første og beste kinofilm «Kong Curling»(2011) var bedre på stil og miljø enn innhold, i grei norsk folkekomedie. Fjorårets gangsterkomedie fra hestesportmiljøet, «Jakten på Berlusconi» var et støyende tilbakesteg. Bortsett fra at Morten Ramm viser en marginal stigning som filmskuespiller derfra, er det vanskelig å se særlig framskritt i «Wendyeffekten».

Anslaget er godt og originalt nok, med innramming av drabantbyen Bøler i Oslo som et slags norsk Kypros, med en mafiastyrt svart økonomi. Filmens økende problem oppstår etter som typene som befolker filmens Bøler-univers og historien de driver fram, framstår som et slags bad-taste-party for norske komikere og skuespillere. Til tredjerangs Tarantino-utgave av finsk fjernsynsteater.

I den svenske filmen «Meg eier ingen»(2013) viste Linn Skåber overraskende kvaliteter som filmskuespiller i outrert rolle. Her spiller hun «hora på Bøler», uten at Wendy som har gitt filmen navn blir særlig mer enn komikeren Skåber med parykk og mindre klær. Verst er likevel Jon Øigarden som hennes dumme samboer, med roping og fakter som om han spilte revy for hørselssvekkede.

Les også: Gnukking med Johnny Logan

Freakshowet av et rollegalleri tyder på at på at forskjellene mellom Oslo Øst og Oslo Vest er langt større enn noen rapport har vært i nærheten av å avdekke, om vi skal tro norsk film. I dette universet er Christian Skolmens kriposetterforsker (med rollenavnet Sylfest!) lengst ute og best som filmtype.

Kripos-etterforsker Sylfest bidrar til filmens mest ufrivillig morsomme replikk når Marianne Hole som økokrimsjef ved syn av hans våpen sier: «Jeg vil tro at Kripos har det samme forbudet som oss mot skarpe våpen inne». Et slående bilde på hvor utdatert «Wendyeffekten» virker. Den er ikke så verst til å si «Freeze, motherfucker!» på norsk, men dårlig til det meste annet.

Tryner: Morten Ramm som Svenn fra økokrim og Christian Skolmen som Sylfest fra Kripos i den norske gangsterkomedien «Wendyeffekten» som får kinopremiere fredag.
Tunge navn: Linn Skåber som luksusprostiuert på Bøler og Kristofer Hivju som lokal gangsterkonge med skjegg i «Wendyeffekten», som får kinopremiere fredag. Foto: SF Norge