Det hadde vært fristende å brukt tittelen «Fjols til fjells» om den bredt anlagte katasrofefilmen fra Mount Everest, hadde det ikke vært for at den var basert på en virkelig historie, hvor 12 mennesker omkom. Den islandske regissøren Baltasar Kormákur har laget sin største internasjonale film, i 3D, med et imponerende ensemble skuespillere.
Les Adressas anmeldelse av Kormakurs "2 guns"
I den islandske regissørens etter hvert fyldige katalog med islandske og internasjonale filmer har «Everest» mest til felles med «Dypet» fra 2012. Den var basert på en sann historie om fisker i dramatisk forlis på Island. Noe av det beste med den var skildringen av mennesker på randen av overlevelse under ekstreme forhold, i kald og brutal natur. Kormákur burde derfor ha bedre forutsetninger enn de fleste filmskapere for å ta «Everest» til topps.
Derfor er det overraskende og skuffende at kulden, isen og uværet som møter Mount Everest-ekspedisjonen i filmen får noe kunstig over seg, etter som filmen og klatrerne nærmer seg toppen. Landskap, vær fjell og mennesker formidles langt bedre filmatisk og dramatisk før lufta blir faretruende tynn opp mot toppen.
Regi, manus og drama fungerer bedre i oppspill, presentasjon og typetegning, enn når filmen i siste halvdel smører til i dramatisk kobling av noen av trådene. Veksling mellom skjeggete menn i livsfare høyt oppe på fjellet, kvinner på samband fra basestasjon og klatrernes kvinner og barn hjemme(i USA og New Zealand) gjør det isende dramaet anstrengt melodramatisk og mer kontrurløst enn godt er.
Forberedelsene til ekspedisjonen og turen opp fjellet er katastrofefilm av godt merke. Jason Clark kler fint hovedrollen som ekspisisjonsleder Rob Hall. Jake Gyllenhaal får mindre å spille på som utflippa kollega og rival. Michael Kelly spiller journalisten Jon Krakauer som etterpå skrev en beømt bok om tragedien.
Det virker som om filmen ikke helt tør å forfølge spørsmålene Krakauer stiller på vei opp. Om hva som driver mennesker til å risikere liv og lemmer for å nå toppen. Framstillingen av klatrermiljøet, med kø av ekspedisjoner fra ulike verdensdeler, hvor deltagerne har betalt store summer i forsøk på å nå toppen, pirker bare såvidt i Everest-industrien.
Et fascinerende persongalleri i klatreutstyr tolkes interessant av dyktige karakterskuespillere som Josh Brolin og John Hawkes, mens det framstår som sløsing å hyre Keira Knightley i uforløst rolle som gråtekone på hjemmebane. Oppspill med konturer av helter og skurker forlates for actionfylt melodrama hvor fjellet og været overtar mer og mer av rollen som skurken i dramaet.
Historien er så sterk og spesiell at «Everest» et godt stykke på vei blir severdig og interessant katastrofefilm, selv om den ikke klarer samle seg til å bli en virkelig god en. 3-D-grepet funker bra når det utnyttes i spektakulære locations, mens det bidrar til å svekke filmen når dramaet rundt toppen av Mount Everest skal males med spesialeffekter og moderne actionfilmteknologi.
Under en ujevn, utflytende film ligger et rystende drama om hvordan ønske om personlig triumf kan sette eget og andres liv i fare. «Everest» gjør det for enkelt for seg ved å skylde for mye på vær og vind.
