«Sex, Drugs & Kalashnikov»:

Musikalsk mafia

Operette med samfunns-satirisk snert. Befriende, men ennå ufullendt.

Saken oppdateres.

OPERETTE

«Sex, Drugs & Kalashnikov»
Dokkhuset 2. november
Regi: Irena Prskalo
Produsent: Igor Dunderovic
Med: Linn Slettum Bjerke, Elvis Medic, Haakon M.A. Smestad.



«Sex, drugs & kalashnikov» er tittelen på en revylignende operette spilt første gang for et fullsatt Dokkhus søndag kveld. Prosjektet startet med en søknad til Kulturrådet. Produsent Igor Dunderovic ville lage en operette om prostitusjon, narkotika, familiegjenforening og proforma ekteskap, blant annet. Resultatet er tidvis svært befriende humor på vegne av både østeuropeiske bander, norske kriminelle og norsk politi. Tre solister sjonglerer alle stykkets roller. Historien er løs og setter stereotypene i sving: Butikkeieren Mustafa og halliken Djani er mistenkt for drap og avhøres av politikvinnen Solvår I. Dalen. Etter hvert melder horen Sostra om nye drap. Karakterens opprinnelse er dermed tyrkisknorsk, herzegovinsk, russisk og «oppidalen» norsk, på samme scene. Rammehistorien er absurd, overdrevet og laget for latter. Og dessuten en unnskyldning for et titall låter om narkotikadealing, norsk byråkrati, jul for muslimer og en nokså lyssky «family business».

 

På sitt beste er dette strålende humor fra et nytt ståsted, fra innvandrere som er lei av maset om at man må snakke norsk og som med ironisk snert synger tilbake et «Åh! Obido, jeg vil gå som do, jeg vil være som do». Forestillingens styrke er der den får oss til å le - der stereotypier mot både politi, røvere og samfunnsborgere luftes og testes.

Problemet er at denne humoren kun kommer glimtvis. Forestillingen henter ikke ut potensialet verken som drama, samfunnssatire eller «kebaboperette», men lander et sted midt mellom de tre sjangrene. Historien mangler dramaturgisk spenning og satiren får ikke tid og rom til virkelig å spenne ut vingene.

Også musikken kunne tatt mer i og vært mer Balkan og «unza-unza», som det står i programmet. Her er riktignok både rock, metall, 7/8 balkanrytmer og felejazz, men det låter litt tamt, som om noen har slipt vekk det som virkelig var gøy.

 

Men kritikk til side: «Sex, drugs & kalashnikov» er et svært likandes og originalt prosjekt. Der forestillingen er bra, svinger det. Stykket er morsomt, sangerne dyktige og det de forsøker seg på er nytt i trøndersk sammenheng. Dermed gleder jeg meg til neste forestilling fra denne gjengen, og håper de får både tid og penger til å utvikle potensialet.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå