Guitar Hero vs. Rock Band

Med disse to titlene har musikkspillene vokst ut av sitt gode skinn. Til det bedre heldigvis.

Saken oppdateres.



Det er umulig å skulle mene noe om «Guitar Hero World Tour» uten å ha en mening om «Rock Band 2» og vice versa. Disse to «spillene» (for er dette egentlig spill?) er til tider så identiske at grensene mellom dem er mildt sagt flytende. Mange av de samme sangene er tilgjengelige i begge titlene og du kan bruke de samme instrumentene til begge. Forskjellen er hårfin og blir til syvende og sist et spørsmål om smak og behag.

Den mest umiddelbare forskjellen ligger i at «Guitar Hero World Tour» kommer med et komplett innspillingsstudio på disken. Her kan du selv komponere og spille inn musikk. «Rock Band 2» derimot perfeksjonerer det som forgjengeren gjorde så fabelaktig, nemlig samspill mellom bass, trommer, gitar og vokal. En multiplayer-modus i begrepets rette forstand som også «Guitar Hero World Tour» frister med, men som her kanskje ikke er like intuitiv som konkurrenten. Men som sagt, det hele er en smakssak på lik linje som om du skulle velge mellom en Fender Stratocaster eller en Gibson SG som utøvende musiker. Kanskje går du rett og slett for begge?

Begge spillene kan kjøpes stykkevis og delt, eller som en totalpakkek, der både spilldisk, gitar, mikrofon og trommer er med. Det koster skjorta, men har du et par høvdinger på luringa og liker konseptet med plastikk-rockeband, er det faktisk en investering som forsvarer seg tålelig bra. Hundrevis av timer med moro får du, og kanskje til og med starten på en «ordentlig» musiker-karriere. Men uansett hva du måtte mene om selve konseptet, er det ingen tvil om at begge spillene er i ferd med å legge grunnlaget for en helt ny type hverdagshelt - nemlig deg selv.

 



OPPTUR:
Trommene som følger med «Guitar Hero World Tour» er knakende gode.

NEDTUR:
Blir aldri like tilfredsstillende som ekte vare.

 
På forsiden nå