Lohengrin er mer enn utseendet

Lohengrin-sjokoladen er blitt kulturminne. Men hva har de gjort med smaken?

Saken oppdateres.

Hvert tiende år er kulturminneår, og vi har nettopp gått inn i Kulturminneåret 2009, med dagliglivets kulturminner som hovedsatsing. Hver uke får det norske folk servert et nytt dagliglivets kulturminne fra Norges kulturvernforbund, som har hovedansvaret for gjennomføringen av året. Eksempler på kulturminner som har fått oppmerksomhet til nå, er Skui-bakken i Bærum, fastelavnsriset, jakkemerket «Ikke mobb kameraten min» og Leprasykehuset St. Jørgen.

Lohengrin

Dagliglivets kulturminner skal ikke bare speile nostalgien vår om de gode gamle dager. Også mindre hyggelige hendelser og historier og «stygge» gjenstander kan ha en viktig plass når vi skal gi et så sant bilde som mulig av samfunnsendringer og kulturendringer over tid, står det på Kulturminneårets hjemmeside.

Med mindre man har fått ris på blanke messingen med fastelavnsris eller andre kvister, er det foreløpig bare hyggelige kulturminner på ukelisten fra Kulturminneåret. Et av de hyggeligste, iallfall for nordmenn som er kommet til skjels år og alder, er definitivt Lohengrin-sjokoladen. Ingen sjokolade var så vakker som den, ingen så innbydende. Ingen sjokolade var heller så god. Hasla og Riegel var også gode, selv om de var små. De er borte nå. Men Lohengrin består.

Nationaltheater-sjokoladen

Lohengrin-sjokoladen kan ligne et kjøttbein i formen, pakket i sølvpapir og med rødt «magebelte» av papir. Pakker du opp sjokoladen, ser du at hver ende er formet som en stilisert rose. Også det tynne midtpartiet er dekorert på hver side, og på oversiden har Freia preget sitt navn. Lohengrin er designet for Freia av Henrik Bull, arkitekten bak Nationaltheatret, og den fikk navnet sitt etter Wagner-operaen «Lohengrin». Sjokoladen kom nemlig i salg til en oppsetning av «Lohengrin» ved Nationaltheatret i 1911. Til å begynne med hadde National-theatret enerett på å selge Lohengrin-sjokoladen, før den kom i vanlig salg et par år senere.

Uforandret?

«Lohengrin» er en opera i romantisk stil, med gralriddere, svaner og ærbare jomfruer og den kjente og kjære Elsas brudemarsj «Hier kommt die Braut». Sjokoladen er preget av sin tids stilideal; jugend.

En forsiktig ansiktsløftning er i de senere årene gjort med skriften på det røde sjokoladepapiret, ellers er Lohengrin-sjokoladen uforandret til dags dato, blir det sagt. Men stemmer det?

Journalisten (61) bak disse linjer har sjekket med flere jevnaldrende, og vi er samstemte om at noe har skjedd med fyllet. Borte er det gule fyllet som ble hengende i en lang, dvelende spiss ut av sjokoladen når du hadde tatt den første biten - nam, nam! I stedet for den mettede, gylne smaken har Lohengrin-sjokoladen i dag et mer hvitaktig fyll med mint-preg. Godt det også. Hvis man liker hvitaktig fyll med mint-preg.

Ja, ja. Alt bliver gammelt her. Iallfall vi. Kanskje hører ikke smak til blant kulturminnene? Det burde det gjøre, siden «mosselukta» uten særlig diskusjon har fått sin plass blant dagliglivets kulturminner!

Ukens kulturminne presenteres hver fredag på KULTURMINNEÅRET eller Nitimen, NRK P1



 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå