Med klørne ute

Mange sjangere under paraplyen når Red Fox sier «Hallo igjen».

Saken oppdateres.

Hallo har musikerne sagt siden starten tidlig på 1970-tallet. Opprinnelig et knippe glade musikanter fra Skaun, men etter hvert som årene gikk ble Red Fox både utvannet og utvandret: I dag er det Trondheim som er basen.

Spesiell følelse

I disse dager er det myk landing for låtskriver og flykaptein Leif Roar Øyås, det første cd-albumet viser muskler i platebutikkene.

- Det er en fin følelse, nå føler jeg at jeg er ferdig med tre års arbeid, forteller han.

Den første plata kom i 1973, siden fulgte to utgivelser på vinyl og fem samlekassetter på 1990-tallet hvor Red Fox måtte konkurrere om oppmerksomheten med andre band. Nå er det første komplette albumet ute. Og bakom synger kordamene, det er hyggelig for musikalske «rever» humrer Øyås.

- Hvordan vil du karakterisere musikken Red Fox spiller?

- Sjangermessig er plata en blanding av gladpop og dansepop.

Nytt materiale

Flere av de 12 låtene presenterer nyskrevet materiale. Noe har ligget og modnet siden 90-tallet, først nå kan publikum høre om «Lille venn». En intrumentallåt i Shadows-drakt, «The Chief», samt «Lyden av lørdagskveld» som er folkemusikkpreget med fele og hele pakka hører med blant sporene.

- Det svinger mer denne gangen, fordi vi har med et par trønderrocklåter. De spilles slik jeg mener den type låter skal være. Dermed føyer «Førti» og «Du» seg inn blant et allsidig uttrykk framført på både trøndersk og bokmål.

- Veien videre, Øyås, stadig inspirasjon i høye luftlag før flapsen senkes?

- Autopiloten får nok gjøre jobben, for det er stadig nye låter i mitt hode. Blir «Hallo igjen» godt mottatt, vil det nok komme en oppfølger.

 
På forsiden nå