Selburosa på museum

Endelig har brudgomsstrømpene, krigsvottene og dåpsstrømpene blitt pakket ut av pappeskene i Selbu: I dag blir det igjen strikkeutstilling i strikkebygda.

Saken oppdateres.

- Jeg er veldig glad og stolt over det vi har fått til her. Strikkinga er en viktig del av Selbus næringshistorie. Derfor er det så flott at vi nå endelig har en permanent strikkeutstilling, sier Birgitta Odén som tror strikkemuseet i Selbu er det eneste i sitt slag her i landet.

For noen år siden kåret Nitimen det norskeste av det norske. Helt oppe på tredjeplass kom selbuvotten. Derfor er det på høy tid at både votten og Selbustrikkinga får sin rettmessige plass i bygdemuseet like ved Selbu kirke.

- Spør du noen i Norges land om hva de forbinder med Selbu, så svarer de selbuvotten. Den er berømt, smiler Odén.

Hun ble ansatt som regionkonservator ved Trøndelag folkemuseum i 1999 med Malvik, Selbu og Tydal som arbeidsområde. Like etter startet hun jobben med å få strikkemuseet i Selbu opp av pappeskene.

- Det var i flere år et lite strikkemuseum i andre etasje på Selbu husflidssentral. Men da husflidssentralen ble flyttet, ble museet pakket ned. Siden har vi bare hatt noe av strikkehistorien inne på bygdemuseet, forklarer Odén.

Men hun har ikke nøyd seg med å åpne gamle pappesker. Odén har med god hjelp fra folk i Selbu bygd opp en langt større og mer omfattende utstilling.

Spyttklyse

Når museet i dag åpner, er det flere århundrer med strikkehistorie oppe på det nyoppussede loftet på bygdemuseet. Utstillingen samler 350 ulike gjenstander, fra strikkepinner og strikkemaskiner, forseggjorte votter og strømper, velbrukte kofter og undertrøyer. Her kan en studere de mange strikkemønstre som strikkerskene så i hverdagen og tegnet med strikkepinnene: Kongro (edderkopp), kaffekanne, værhorn, blomster og spyttklyse. Og her kan du lese om kvinnene og mennene som har ført selburosa opp av strikkekurva og ut i verden: Om Marit Emstad som er selbustrikkingas mor, om Beret Aune som strikket så mye at det ble penger til kirke og skole i USA og bru i Selbu, om Kirsten Flagstad som strikket i hver en pause på operaen, om Marie With som strikket med en hånd og om designeren Ellinor Flor som moderniserte selburosa og skapte de mest raffinerte drakter.



Men også de loslitte vottene og strømpene som ble stoppet til det ikke var mer å stoppe på, er med.

- Det er litt artig å se hvor stor verdi strikkinga hadde i Selbu. Her var strikkinga en stor eksportartikkel, men samtidig stoppet de strømpene for å få dem til å vare lengst mulig, sier Odén. Det er tekstildesigneren Ellinor Flor som skal åpne strikkemuseet i dag. Hennes mest kjente plagg, kofta «Rosa heimafrå» er designet med utgangspunkt i selburosa.

- Jeg har brukt både selburosa og andre roser fra Selbu mye. Denne kofta åpnet portene for meg som designer, sier Flor, som gleder seg til å klippe ulltråden for å åpne utstillingen.

- Selbu står for meg som strikkebygda, så dette er på rett plass, sier Flor til Adresseavisen.

Under krigen ble kongemono-grammet strikket inn i vottene. 

Under krigen ble kongemono-grammet strikket inn i vottene. 

Vottene ble brukt til det ikke var mer å bruke. 

Vottene ble brukt til det ikke var mer å bruke. 

I fire år har hun jobbet med å få åpnet en strikkeutstilling i Selbu, regionkonservator Birgitta Odén. Nå kommer endelig selbustrikkingas historie frem i en stor permanent utstilling på loftet i bygdemuseet. Her er et brureloft gjenskapt.Foto: RUNE PETTER NESS 

I fire år har hun jobbet med å få åpnet en strikkeutstilling i Selbu, regionkonservator Birgitta Odén. Nå kommer endelig selbustrikkingas historie frem i en stor permanent utstilling på loftet i bygdemuseet. Her er et brureloft gjenskapt.Foto: RUNE PETTER NESS 

På forsiden nå