- Ekte mannfolk bruker ikke smilefjes

Eller gjør de? Nå har Språkrådet forsket på smiley-bruk :-)

  Foto: WIKIMEDIA COMMONS

Saken oppdateres.

Smilefjes bidrar til å smøre tannhjulene i arbeidslivet.

Det mener rådgiver Karianne Skovholt i Språkrådet. I et biprosjekt til sin egen doktorgradsavhandling om e-post-kommunikasjon i arbeidslivet har hun sett nærmere på hvordan smilefjes brukes i jobbsammenheng.

«Fjoll og fjaseri»

- Bruken av smilefjes er jo omdiskutert, og det er de som mener at ekte mannfolk bruker ikke smilefjes. Det blir forbundet med fjoll og fjaseri, påpeker Skovholt, og fortsetter:

- Noen mener at smilefjesene er et uttrykk for følelser, men jeg mener det er viktigere å se på hvilke ytringer de kommer sammen med.

Derfor har hun studert hva medlemmene i en arbeidsgruppe i et norsk teleselskap har skrevet i nesten fem hundre e-poster til hverandre. Hver sjette e-post inneholdt smilefjes, noe som tilsvarer rundt 80 eksemplarer av arten.

Demper det negative

Skovholt mener at smilefjesene ikke nødvendigvis er uttrykk for følelser - men heller er med på å dempe eller forsterke virkningen av den ytringen de kommer sammen med. Hun har funnet et mønster:

- Nå man ber noen gjøre noe, sier seg uenig eller kommer med korrigeringer eller avslag, bidrar smilefjeset til å dempe meldingen, sier Skovholt.

- I motsatt tilfelle - ved ros, komplimenter, spøk og takk, forsterker smilefjeset det positive budskapet. Det signaliserer at man uttrykker seg med oppriktighet, fortsetter hun.

Slik har smilefjesende en nærhetsskapende funksjon. Selv vil Skovholt råde til å være varsom med uvettig tegnbruk i e-poster, og minner om at smilefjes kan bli oppfattet som uformelt.

Kjønn og smil

- Smilefjes har en uavklart status i skriftsspråket. Blunkefjeset, for eksempel (;-), journ.anm.) - er det sarkasme eller flørt? Samtidig er normer i ferd med å etablere seg. Kanskje vil fjesene bli normert på samme måte som utropstegn eller spørsmålstegn i fremtiden, undrer Skovholt.

Bruk av smilefjes kan være individuelt betinget. I utenlandske studier kommer det for eksmpel frem at kvinner bruker smilefjes i større grad enn menn.

- I studien av rene mannegrupper fant man få smilefjes i kommunikasjonen, mens kvinnene var mer aktive. Men da man blandet gruppene, så man at mennene begynte å besvare smilefjes med smilefjes tilbake, sier Skovholt.

 
        
            (Foto: SPRÅKRÅDET)

  Foto: SPRÅKRÅDET

 
        
            (Foto: WIKIMEDIA COMMONS)

  Foto: WIKIMEDIA COMMONS

På forsiden nå