Kunstneren

Lars Skjelbreia. 26 år. Nyutdannet kunstner, som nettopp solgte stopmotion-animasjonen «7m» til St. Olavs Hospital. Skal være «artist in residence» i Helsinki i to måneder, samt gjøre reiser til Brasil, Berlin og New York.

Saken oppdateres.

Møt scenekunstneren

Møt musikeren

Møt forfatteren

Møt fotballspilleren

Møt bloggerne

Møt bakmannen

Møt politikeren

Møt kunstneren







Hvem er du?



– Hva definerer egentlig en person? Det kan være veldig mye. Men jeg er oppvokst her i Trondheim, og har bodd her mesteparten av livet mitt. Mamma er fra Island, så jeg er halvt islandsk. Jeg er født i USA. Faren min er halvt norsk og halvt amerikansk.



Hva har du gjort?



– Jeg har tegnet siden jeg var liten. Som regel slutter man når man er 13 år. Heldigvis begynte jeg med grafitti! Senere ble det tegning, form og farge på Gerhard Schønning. Det var et naturlig og godt valg. Og så gikk jeg på kunstakademiet på Island i fire år og master på KiT i fjor. Jeg har vist arbeider i Trondheim Kunstmuseum, vært med på Trøndelagsutstillingen og Høstutstillingen i Oslo.



– Det var første gang du ble antatt der?



– Det var første gang jeg søkte. Det var et ganske stort arbeide – et rom bygd av kryssfinér, med en scene innenfor. På denne sto det to treskulpturer: En stubbe med en TV i, og et teleskop. Gjennom dette kunne man se en treplanet langt borte. Men teleskopet ble ødelagt to ganger under utstillingen. Folk var litt mer hardhendte enn jeg hadde forventet.



– Du jobber mest med tre?



– Det siste året på akademiet jobbet jeg bare med tre. Jeg kappet et tre i tynne skiver slik at årringene kom til syne. Etterpå presset jeg dem og la dem på et lysbord for fotografering. Og så satte jeg sammen bildene til en film. Det er dette jeg har solgt til St. Olavs nå. Treet er et tidskart, som igjen leder tilbake til sola. Jeg er interessert i hvordan små indre rom leder til ytre rom. Man kan gå fra et enkelt tre til et kosmisk perspektiv.



– Du er opptatt av natur?



– Jeg jobber hovedsaklig med natur. Jeg synes det er viktig å vise hvor intrikat, kompleks og intelligent livet egentlig er. Til dels har vi en distanse til naturen. Vi beveger oss i bokser og bor i kasser.



Hva skal du gjøre?



– Det blir mye reising i år, både privat og i forhold til kunsten. Jeg skal til Brasil med en kamerat, kunstneren Alexander Stav, for å gjøre noen prosjekter. Vi gjorde nettopp et prosjekt sammen på Galleri Godteri i Oslo også. Ellers så skal jeg bo i Trondheim kommunes kunstnerleilighet i Berlin i juli. Og jeg skal til Finland, gjennom et «artist in residence»-program. Jeg regner med å være der i to måneder. Jeg planlegger en tur til USA også.



– Noen prosjekter i Trondheim?



– Erik Tidemann og jeg har startet på noe sammen. Nå leter vi etter et tomt butikklokale. Planen er å presentere ting i et slags museum, som om vi hadde vært på ekspedisjon og samlet dem. Og jeg holder på å installere stopmotion-animasjonen av treet og årringene på venterommet ved det nye akuttmottaket på St. Olavs Hospital. Man får se det om man skader seg.



Og ellers?



– Det er ikke lett å inspirere seg selv til å jobbe. Men hvis jeg først begynner, blir jeg totalinvolvert, slik at tid ikke eksisterer lenger. Alt blir rom og materie.



Heldigvis begynte jeg med grafitti!

 
På forsiden nå