Logget av livet på nettet

Joan Kristin Hammeren (24) fra Steinkjer levde foran webkameraene i nesten fire måneder. Mandag denne uken sa hun farvel til «Huset», der alt som skjer vises direkte på internett.

Saken oppdateres.

Etter å ha gått teaterskole i London i tre og et halvt år flyttet Joan Kristin 1. november i fjor inn i TV 2s virkelighets-tv på nett. Noen venner søkte, Joan Kristin hev seg på, gjennomførte audition og ble beboer i «Huset» som har webkameraer og mikrofoner i alle rom.

- Det var ganske spesielt å være overvåket til alle døgnets tider. For å dusje usett måtte vi gå inn i dusjen med klærne på og kle av oss inne i dusjen. Når jeg skulle skifte klær, måtte jeg gå inn i klesskapet. Men siden tv på web er ganske smått og utydelig var egentlig mikrofonene det verste, forteller Joan Kristin.

- Hva tror du det er som gjør virkelighets-tv så populært?

- Det er noe med det å vite hva naboen gjør Hvis det oppstår en krangel vet man at det er en virkelig krangel, ingen dialog mellom skuespillere. Men det er jo bare tull å kalle det virkelighets-tv når situasjonene blir så ekstreme og uvirkelige. Etterhvert tror jeg folk heller vil se mennesker som lever et normalt liv, spår Joan Kristin.

Rutiner for nakenhet

Men helt normalt var det ikke mulig å leve i «Huset»:

- Jeg fikk fort en del rutiner for hvordan jeg skulle utføre de tingene jeg ikke ville dele med seerne. Bortsett fra det tenkte jeg vel egentlig ikke så mye over at alt jeg gjorde og sa kunne sees av internettbrukere, sier hun.

Sammen med tre andre jenter valgte Joan Kristin å flytte ut av «Huset» fordi hun følte at TV2 ikke fulgte opp løftene sine. - «Huset» er «virkelig» virkelighets-tv - i motsetning til for eksempel Big Brother, Villa Medusa og Robinson, der en gruppe er satt sammen i en mer eller mindre ekstrem situasjon. Vårt utgangspunkt var at vi skulle bo sammen i huset og ha en del arrangementer. Bortsett fra det levde vi normale liv uten noe slags rollespill, mener Steinkjer-jenta.

Ny bolig uten kamera

At «Huset» bare finnes på internett førte til at deltakerne ikke ble så kjent som de ville blitt gjennom tv.

- Vi hadde en liten gruppe som fulgte oss veldig nøye. Etter hvert følte de at de kjente oss, mens vi overhodet ikke kjente dem. Vi hadde mulighet til å chatte med seerne, og det er litt rart å snakke med noen du ikke vet hvem er, samtidig som de vet masse om deg. To-tre stykker fulgte med oss «døgnet rundt», sier Joan Kristin, uten helt å vite hva de aller ivrigste syntes var så spennende.

Steinkjer-jenta kunne aldri tenke seg å delta i Big Brother.

- «Huset» er mye snillere. Vi skulle få reise og oppleve ting. Det blir noe helt annet enn å sitte innesperret i en bunkers på Fornebu og se hvem som klikker først, mener hun. Fra hun bodde i London husker hun at avstemningen om hvem som skulle vinne «Big Brother» hadde flere deltakere enn EU-valget.

- Det sier noe om suksessen til virkelighets-tv, sier Joan Kristin Hammeren som nå håper på en rolle i et norsk teaterstykke eller en norsk film. Men først skal hun finne en leilighet i Oslo sammen med venninnene fra «Huset». Den skal være uten kamera.





Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå