Galleri Renberg

- Et forsøk på å trekke ut et absurd, humoristisk konsentrat av et liv, sier Tore Renberg. Han snakker om skjebnegalleriet sitt.

Saken oppdateres.

I dag debuterer nemlig tegneren Tore Renberg (28) i UT-magasinet.

- Tegneren er egentlig eldre enn forfatteren. Jeg var en av dem som tegnet hele tida da jeg var liten. Om jeg var flink, vet jeg ikke, men jeg tegnet mye. Laget tegneserier sammen med en kompis. Så kom perioden der så mange unger slutter. Jeg fikk prestasjonsangst fordi jentene i klassen var mye flinkere. Da jeg bestemte meg for å bli forfatter, la jeg interessen bort i mange år. Det er dumt å tenke på nå.

Sommeren 1999 var Tore Renberg på hyttetur sammen med noen venner.

- De andre skulle gå tur i skog og mark. Det er ikke min stil, så jeg ble sittende og tegne på noen små typer. Da de kom tilbake, begynte de å le. Mente det var fine greier. Dermed smelte jeg dem ut på hjemmesiden min. Men jeg er ikke kunstner, ikke tegner. Heller ikke en tegneserieleser. Dette er en intuitiv portrettserie. Og det er en tilfeldighet at den ser dagens lys.

Kommentarene fortsatte å være oppmuntrende, så Renberg bestemte seg for å gi dem ut. De kommer sammen med andre tegninger og collager til våren i boka «Varmelager fem.» Men først kommer det smakebiter, skjebner, i Adresseavisens bilag UT-magasinet, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

- Grei respons?

- Jeg er voldsomt overrasket. Og mer nervøs for dette enn å gi ut bøker. Dette føler jeg ikke at jeg kan. Det er amatørarbeid. Jeg kan ikke tegne en hånd. Men muligens noen løgne håver (morsomme hoder).

- Hvem er disse typene?

- Bare folk jeg kjenner . Formen er et forsøk på å trekke ut et konsentrat av et liv. Fortelle hva som skjer i et liv i løpet av et par setninger. Det er jo ikke så fjernt fra dikt og korte tekster og knytter an til ting jeg har holdt på med tidligere. Alt er historiefortelling. Det siste halvannet året har jeg redefinert meg selv litt. Hva kan jeg? Hvor står jeg? Flesteparten av bøkene mine har vært nokså eksistensialistiske og tungt anlagte. Jeg er ekstremt glad for at jeg skrev «Renselse», men jeg gjør det aldri igjen. Nå er jeg blitt voksen. Nå kan jeg begynne å leke litt.

- Hva ønsker du å oppnå med skjebnene?

- Om de får 15 sekunders oppmerksomhet en gang i uka og et lite smil, så er jeg fornøyd.

På forsiden nå