Raad til unge piger

Forførte piger maa ikke forkastes, lærde damer er utaalelige som koner, mens sværmeriske damer er uendelig deiligt at være forlovet med, men ikke gift.

Saken oppdateres.

Dette er noen av rådene som ble gitt ungdommen i «En haandbog i kjærlighed» fra 1869. Fallgruvene var uendelige, og rådene var mange.

Både av kvinner og menn fikk spørsmålet om ekteskap størst oppmerksomhet. For kvinner var det viktigst, i tillegg til utseendet, å ha et mildt vesen og en dannet fremtreden. Følgende grunnpilarer, ifølge Therese Huber som var ekspert på dette, understøttet skjønnhet:

Uskyld, bluferdighet, en ren vandel, beherskelse av lidenskap, måtehold når det gjelder mat og drikke, arbeid og vederkvegelse og tilstrekkelig søvn. Ikke så rent få krav. For menn kan det syntes som om det mer dreide seg om hva slags kvinner man burde unngå.

Også mennene måtte ta hensyn til sitt ytre. «Renlighed i et og alt kan ikke noksom anbefales, da kvinden har en meget skarpt utviklet renlighedssans. Neglene maa være velklippede og rensede, og dersom du ikke har smukke og hvide, hele tænder maa du vende deg til at kunne smile uden at vise tænder.» Når det gjaldt hår kom følgende anbefaling. «Det smukkeste hos en mand er at han lader sitt haar kort afklippe i nakken, mendens han fortil lader saameget blive sittende, at han deraf kan danne en liten toupe eller lille hanekam.»

For mannen var nok det vanskeligste å hamle opp med kvinnens underlige måte å tenke på.

«En stor drivfjær i den kvinnelige karakter er nyskjerrigheten. De får undertiden en uimotståelig trang til at overvære offentlige henrettelser, operasjoner og til at høre de ynkeligste mordhistorier. Vil du insmigre deg hos fruentimmerene så betro dem en hemmelighet!»

Naturligvis måtte han også ta hensyn til det iboende kvinnelige hysteri. «nærvesvaghet, denne for fruentimmere i sær egne sygdom, kan dels være medfødt, dets pådraget ved forvendt oppdragelse, men også ved umaadelig legemsutøvelse eller sjelsanstrengelse. Nervesvage er i sær i klar og kjølig luft aabne for enhver lidenskab, men ogsaa ofte uden at man aner aarsagen dertil. Det finnes blodt to botemidle, disse midle hede luft og vand.»

Som vi ser har aldri forståelsen mellom kjønnene vært særlig stor. Det annet kjønn er en utømmelig kilde av mysterier og stadig åpen for tolkninger. Lisbeth Larsen som er leder for Moteuka på Sjølyst, mener at vi opplever en motreaksjon i forhold til den tiden vi lever i. - Vi har hatt en lang periode med tilnærming mellom kjønnene, og hvor likhet og selvutvikling har stått i sentrum, sier hun. - Familien har blitt mer og mer som en bedrift som skal organiseres. Dette har gått på bekostning av kjærligheten, og romantikken nærmet seg dødens rand. I kjølvannet av dette opplever vi at de gamle verdiene blir børstet støv av og de tradisjonelt kvinnelige gjøremålene får ny status, hevder hun. - I USA opplever man at det igjen blir forbundet med status å være husmor. Også her hjemme ser vi tendenser i denne retningen, men økonomien spiller selvsagt en rolle her, sier Larsen. - Vi skal igjen være i stand til å bake den perfekte pai, helst med epler fra egen hage. Og aldri har både kvinner og menn brukt så mye penger på utseende sitt som nå. Disse tendensene gjelder særlig de såkalte «BoBoene», dvs. borgerlige bohemer som ønsker seg det beste av livet når det gjelder kvalitet, både i mellommenneskelige forhold og varer man velger å kjøpe, avslutter Lisbeth Larsen.

Når det gjaldt livet på solsiden anno 1900, var det mange ting en ung pige måtte ta hensyn til. Utseendet var viktig. At man tok seg i vare og hadde en pen fremtreden, hadde direkte innvirkning på ens sjanser hva ekteskap angikk. Rådene var mange, og varierte. Når det gjaldt å bevare ansiktet upreget av tidens tann, var dette den gang som nå, av største viktighet. Men forholdsreglene man ble rådet til å ta, var kanskje noe usmakelige etter dagens standard. «Fra 40 aars alder bør all vask med vann være bandlyst. Det er en stor vilfarelse at tro at vand alene renser. Det eneste som virkelig renser huden er fedt eller sprit.»

Når ansiktet allikevel begynte å dra sørover, var det bare én ting å gjøre for å redde stumpene av det som en gang var. «Man skal om natten binde underkjeven opp med et muselinsbind, som knyttes over issen. Derved styrker man de muskler som ellers slappes under søvnen.»

En fin figur måtte man også sørge for. Folk likte kaker, og resultatet ble katastrofalt for silhuetten. Men det fantes råd. Korsettet var en del av hverdagen, og dets fortreffelighet ble hyppig proklamert. «Alt snak om korsettets skadelighed hører nærmest eldre tider til. Merker man at begynner at lægge seg til mave eller hofter må man straks anskaffe seg et korsett. Er man først svær, kommer man ikke alene til at se slankere ut ved bruk av korsett, men det gjør en virkelig slankere!» «Men hvor gaar saa fetet hen?» «Det skubbes simpelthen av korsettet opp i midjen.»

Det fantes også andre metoder for korpulensens bekjempelse: «For at massere fedtet av maven, bærer man seg ad på følgende måte: Man legger seg på ryggen, dog ikke helt utstrakt, men i halvsittende stilling og med bøyde knæ, så musklene slappes. Man gir seg nu likefrem til med fingrene at knipe fettlaget på maven, man gnir det frem og tilbake mellom fingrene så kraftig som mulig.» Et annet tips gikk ut på at den beste legemsøvelse fikk kvinner av å vaske gulv. «Er veiret godt kan man endog gjøre det fremfor et aabent vindu, og dermed få den friske luft med det samme.»

Disse metodene for å få skikk på bikinifiguren, trengte verifisering, men en rask telefon til S.A.T.S på Valentinlyst avkreftet teoriene. - Det er fysisk umulig å massere fett av magen, sier Rolf David Storvold ved treningssenteret. - Men det er ikke umulig at det kunne ha en psykisk virkning, og at man følte seg slankere. Når det gjelder gulvvasken, er jo all form for bevegelse bedre enn ingenting, men en aerobictime er nok mer effektivt.

Så vet vi det!

Vi ler godt i dag av hva som ble anbefalt som botemidler for det meste, men man kan jo spørre seg hvor langt vi har kommet. I dag vil ethvert sunnhetsbevisst menneske som lever i tiden og forventer effektivitet kunne gå på salong for å få kolon terapi. Det vi si at man i stedet for å gå på toalettet, velger å få en slange stukket opp i rumpa. Med hjelp av denne innretningen vil man så bli spylet ren for både avføring, leddsmerter og kviser. Det er ikke umulig at man hundre år fra i dag vil le like godt av dette som de ovenfor nevnte «raad».

Og når det gjelder å forstå det annet kjønn, blir vi vel aldri klokere.

På forsiden nå