Med livsverket i hendene

Hun har øst av sin lyriske åre hele sitt liv, Astrid Krog Halse. Radio, fjernsyn og ti diktsamlinger har formidlet hennes budskap til glede og ettertanke. Mandag fikk 86-åringen overrakt sine samlede verker i ett bind.

Saken oppdateres.

- Dette har jeg vært veldig spent på, sier Astrid og blar forsiktig gjennom «Målet hennar mor» - boka som inneholder samtlige av hennes utgivelser. En av dem, «Gardgras» har aldri vært utgitt tidligere.

- Den var nå mest ment for bruk innen familien, sier hun beskjedent.

Boka har blitt stor, synes Astrid, nesten som Koranen. Den blir nok for tung å ha i veska når man skal i sanitetsmøte! At utgivelsen av hennes samlede verker er et stort øyeblikk for henne, legger hun ikke skjul på.

- Du vet, det er dette som har holdt liv i meg! Smiler litt lurt, og ser seg om i kaffekroken på Persaunet sykehjem. Ikke akkurat noe kulturlandskap, men trygt og godt. Skulle nok ønsket flere aktiviteter rundt omkring her. Det er lett å bli attiattkommen på et slikt sted, som de sier i hjembygda Meldal om senilitet. Men det var godt at det ikke ble noe av nedleggelsen som det var så mye debatt om. Det er hun oppriktig glad for.

Tro mot røttene

Den tidligere læreren med mangeårig virke på Ørlandet, Hommelvik og Strindheim skole i Trondheim har en imponerende produksjon bak seg av lyrikk. Mange av diktene er skrevet på medalsmålet og nynorsk. Hun synes det er viktig å ta vare på språket, på det opprinnelige.

- Jeg så at språket sto i fare for å forsvinne. Derfor skriver jeg mye på dialekt for å styrke tilhørigheten til det lokale. For det arbeidet har Meldal kommune påskjønnet henne med kommunens kulturpris i 1998.

- Det var far som skapte interesse for lyrikk hos meg. Han leste ofte høyt. Det var en stor dag da «Dikt i samling» av Frøding kom i huset. Han leste også Haine på tysk. Skjønte jo ikke noe, men rytmikken, musikken i språket var nydelig å høre på. Margrete Munthe fikk mor tak i. Hennes sanger kom som et friskt pust inn i skolen. Jeg har ofte følt at hun i sin tid ble gjort litt narr av, men hun var virkelig fin! Barnebøker var det ikke så mye av, selv ikke på skolebibliotekets lesestue. Ibsen, Bjørnson og Synnøve Solbakken er jo ikke akkurat barnelitteratur, men Fjellmusbøkene hadde vi da. Ellers var adspredelsen friluftsliv i Meldalen, der var alle skivant.

Gulvvasking og dikt

I 1955 flyttet Astrid Krog Halse til Bromstadveien. Det var der hun i hovedsak produserte diktene sine med sterk påvirkning fra Meldal både i språk og innhold. I 1961 kom den første samlingen, «Marimesse».

- Jeg diktet samtidig som jeg vasket gulv, minnes hun. Jeg arbeidet med slutten først, det var fast rutine for meg.

Alt var ferdig uttenkt før hun festet noe til papiret. Diktene sine sendte hun bl.a. inn til Dagbladet. Det skulle bli et mangeårig samarbeid.

Diktning har alltid falt lett for Astrid. Ofte dikt med dobbel bunn, slik som i «Når korpen skrik» hentet fra «Løssi-natta»: «Nei, ingin høre lambet som ligg ni myr og græt» skriver hun. Det handler om overgrep på så mange plan, sier Astrid stille. Ensomhet kommer hun også inn på i «Myrull», hvor en liten blomst «- stand så bortglømt på ensemdsmyron at ingin kjem der og tek deg med». Tett og nære, gjengitt med varme og omtanke. Men også viktig at alt ikke blir betraktet som lokalt, mener hun. Det er diktet «Vår i Falstadskoga» ett eksempel på: «Enn at det gror kvite blomster tu blodut jord» skriver hun der, og symboliserer håp for oss alle, selv om alt kan virke håpløst.

Diktsamlingene fulgte på rekke og rad, utgitt av forskjellige forlag opp gjennom årene; Rune, Samlaget og Globus. Noen av våre fremste tonesettere fikk også øynene opp for hennes diktning, bl.a. Geir Tveitt, Per Hjorth Albertsen og Tor Hallberg fra Hommelvik. To kassetter basert på Krog Halses tekster er også gitt ut av gruppa Låt & Olåt.

Kjendisdikteren

Astrid ble etter hvert litt av en kjendis, spesielt etter en opptreden på TV, i Da Capo. Den gang var det Andreas Lunnan som hadde programlederansvaret.

- Det ble en tvilsom fornøyelse. Nei, jeg synes ikke det var noe stas. Du skjønner, min familie er vant til å gå litt stille i dørene! Da trivdes hun bedre bak mikrofonen - i radio. Ønskediktet var en selvfølge. Hun er litt fortørnet over at ikke det programmet kunne bestå. Til og med i Landbrukstimen havnet hun en gang, i selskap med Steinar Brauteset.

- Det var visst et dikt om korn, så det passet vel perfekt inn der, smiler hun. Det lille humoristiske glimtet i øyet dukker stadig opp.

I dag er alle diktsamlingene til Astrid Krog Halse utsolgt fra forlagene. Derfor er det gledelig at de nå er tilgjengelige som dikt i samling, utgitt av Meldal Trykkeri, synes forfatteren. Som gjerne gir en ekstra honnør til trofaste lesere gjennom alle år, og til datteren Liv Halse Storvik som har illustrert «Målet hennar mor», ved siden av Eldar Olderøien som har illustrert «Myrull».

For tung å ha i veska, smiler Astrid Krog Halse når hun får overrakt det første eksemplaret av sine samlede verker. 

For tung å ha i veska, smiler Astrid Krog Halse når hun får overrakt det første eksemplaret av sine samlede verker. 

På forsiden nå