– Jeg har holdt meg unna noen år, men skal oppover for å se premieren. Jeg kjenner årets regissør Marit Moum Aune godt, hun er ei fresk dame som ikke lar seg stoppe så lett, sier Stein Winge som terget på seg mange gamle Stiklestad-travere da han hadde regi på Spelet om Heilag Olav fra 2007 til 2009.

Les også: Låner tekst fra Shakespeare

Nye regigrep i spelet skaper alltid høy temperatur, og i år ser det ut til at omleggingen til trønderdialekt blir den heteste poteten.

Da Winge hadde styring, ble han beskyldt for å avkristne spelet. Winge uttalte at «glorifiseringen av Olav er patetisk», fjernet deler av musikken til Paul Okkenhaug - som han kalte utdatert, tok til orde for å skrive et helt nytt spel og lot Gudrun lide en langsom død på slutten av stykket.

Sjokkerende reaksjoner

– Til å begynne med var reaksjonene litt sjokkerende. Men så ble det egentlig mer underholdende. Jeg hadde stor glede av å plage særlig visse deler av gruppen der oppe som mente de visste hvordan spelet skulle være. Meningsutvekslingene kom jo på et plan som grenset til det komiske, sier Winge som blant annet ble kalt «en vulgær elefant i glasshus» av teaterkollega Otto Homlung.

Les også: «Mozart er også umoderne»

– Jeg fikk følelsen av at jeg ødela spelet for mange. Men jeg tok ikke grep for å provosere, men fordi jeg prøvde å bruke sunn fornuft og rydde i spelet, som ikke er det sterkeste stykket man har vært borti. Jeg mener fremdeles at man burde skrive et nytt spel som har mer sannhetsgehalt enn dette. Men egentlig var jo folk veldig ålreite og stilte opp. Miljøet var fantastisk, og meningsutvekslinger er bare morsomt.

– Hvorfor vekker spelet så store følelser?

– Det er jo en sentral, historisk situasjon som er bundet til stedet. Spelet er gammelt og mange har sett det i flere år. Engasjementet er mye større enn i andre spel.

Les også: Sender statistene på hesjekurs

Tolker norgeshistorie

Enda mer rabalder ble det da Tyra Tønnessen regisserte spelet i 2003, ved å endre manus, innføre hundre utburder på scenen og fjerne den svenske, fredløse høvdingen Arnljot Gelline fra stykket.

Paul Ottar Haga trakk seg etter 30 års kontinuerlig deltakelse i spelet, og det ble arrangert folkemøte i Verdal om spelets framtid. Tønnessen tror endringer i spelet engasjerer fordi man hvert år tolker en essensiell del av norgeshistorien påny.

– Dette er ikke bare en smakssak, men en politisk diskusjon. Regitolkningen er forståelsen av en viktig epoke av historien, med så mange spekter om religion, kjønn, nasjonalisme og mange viktige symboler. Stiklestad er også et symbol for nasjonalisme, sier Tønnessen som tror politiske brytninger i samtiden avspeiler seg i måten regissører tolker stykket.

Les også: Fikk dialekthjelp av Odd Nordstoga

- Morsomt med engasjement

– Og det er fint at vi diskuterer det. Det er på en måte morsomt også, at det er så mye engasjement rundt dette. Og alt i alt hadde jeg følelsen av å ha god støtte da jeg regisserte. Direktør Turid Hofstad var en bunnsolid støtte bak meg, uansett hva noen i buskene mente, så sto hun støtt, forteller Tønnessen.

– Jeg vet det var mye avisskriverier, men selv hadde jeg det gøy. Av og til ringer regikolleger som er spurt om å ta over spelet. Jeg sier alltid «Ja! Ja!».