- Du blir overfalt som publikum, det er svært og emosjonelt veldig sterkt, forteller sopran Birgitte Christensen.
Hun er en av tre solister under søndagens oppsetningen av «War Requiem» som avslutter Olavsfestdagene. Det er første gang verket settes opp nord for Oslo, og hele 200 deltar i oppsetningen. Christensen har aldri hørt stykket annet enn på plate, og er veldig spent på å framføre det i Nidarosdomen.
– Jeg gleder meg, det må bare bli helt fantastisk med klangen i domen, tror operasangeren fra Gildeskål som kommer rett fra oppsetningen av «Flaggermusen» ved Bolsjoj-teatret i Moskva.
Konkurrerte med Beatles
Benjamin Brittens (1913-1976) «War Requiem» ble ferdigstilt i 1962, og feirer 50 år som Olavsfestdagene. Britten var pasifist, og rekviemet er et uttrykk for hans antikrigsoverbevisning. Det ble skrevet til gjenreisningen av Coventry-katedralen, som ble ødelagt under 2. verdenskrig. Stykket ble umåtelig populært, og konkurrerte med The Beatles på hitlistene. I løpet av det første året solgte plateinnspillingen 200000 eksemplarer. Ingen andre klassiske stykker har oppnådd noe lignende.
– Da Britten skrev «War Requiem» var han på høyden av sin berømmelse, og den mest kjente engelske komponisten. Cubakrisen var tidlig på 60-tallet, og verden fikk et glimt av en ny type krig, den kjernefysiske. Kanskje undergangstemaet bidro til at verket føltes aktuelt, forteller Eirik Lodén som skal holde foredrag om verket før konserten søndag.
Lodén har tidligere oversatt Wilfred Owens dikt til norsk, og holder på med en doktorgrad om tre av Brittens operaer og deres litterære kildetekster. Heller ikke han har hørt stykket live før.
– Tekstene er nakne rapporter fra skyttergravene, og det blir en ganske sterk setting i Nidarosdomen. Lommetørkle er lurt å ha. Men folk må ikke være redd for at dette er et vanskelig verk. Britten bruker mange tradisjonelle grep som gir umiddelbar appell, mener han.
Usminket versjon av krig
Tyske Gregor Bühl skal dirigere «War Requiem» for første gang, samtidig som han for første gang får oppleve det live.
– Diktene gjør et viktig poeng av hvordan krig er, som også er Brittens syn på det. Istedenfor heder, helter og stolthet, handler det om å sitte midt oppi det og se vennen sin dø i gjørma. I det siste stykket med kammerorkesteret og tenor og baryton, møtes de to fiendene uten å vite hvor de er, og uten å vite at de er døde. «I am the enemy you killed, my friend» sier barytonen, og så synger de «Let us sleep now» sammen. Det er nok det mest emosjonelle i hele stykket, forklarer Bühl.
Dirigenten håper publikum bruker de 90 minuttene konserten varer, til å reflektere over liv, død og fred.
– Som Britten tror jeg ikke bomber er måten å løse konflikter på. Men det har blitt så vanlig de siste 10-15 årene, med bombing av Afghanistan, Libya og kanskje Syria. Det flotte med en konsert er at du blir nødt til å gjøre ingenting i vår hektiske tid, og jeg håper publikum tar seg tid til å tenke, sier han.
Benjamin Brittens «War Requiem» blir sjelden oppført fordi det krever så mange utøvere. I Nidarosdomen vil verket framføres av Trondheim Symfoniorkester, Trondheim Sinfonietta, Estlands Filharmoniske Kammerkor, Nidarosdomens Jentekor, symfoniorkestrets Vokalensemble og Kor Olavsfestdagene. De øvrige solistene er den britiske tenoren Andrew Staples og baryton Gunter Haumer fra Østerrike.