Brende berger Steinvikholmen

Arbeidene med restaurering av slottsruinene på Steinvikholmen er sikret økonomisk. Miljøvernminister Børge Brende rydder nå opp etter hard kritikk for manglende oppfølging før jul.

Saken oppdateres.

Nye to millioner er satt av for 2004 bekrefter miljøvernministeren etter et møte med Fortidsminneforeningen i Oslo tirsdag.

- Steinvikholmen er et unikt nasjonalt kulturminne. Jeg ønsker derfor å bidra til å holde oppe tempoet i restaureringsarbeidet. Jeg mener det er viktig at ruinene på Steinvikholmen kan stå ferdig restaurert så fort som mulig, slik at publikum igjen kan få gleden av å oppleve dette unike kulturminnet, sier Brende.

I debatten om kulturbudsjettet i Stortinget før jul møtte han hard kritikk for ikke å ha satt av øremerkede midler for 2004 til Steinvikholmen. Nå rydder han opp og imøtekommer ønskene som er fremført både av lokale krefter og opposisjonen i Stortinget. Etter dialog med Riksantikvaren har statsråden fått på plass ny to millioner.

På initiativ fra statsråd Brende ble det bevilget to millioner kroner til restaureringsarbeidet i fjor. Ved nå å sette av ytterligere to nye millioner, sørger miljøvernministeren for at restaureringsarbeidet fortsetter også i år.

Nasjonal betydning

- Steinvikholmen slott er i dag den eldste bevarte borgen i Norden, bygget for kruttvåpen. Den ble reist i perioden 1525-1530 av den siste katolske erkebiskopen i Norge, Olav Engelbrektsson. Borgen har vært arena for et av Norgeshistoriens viktigste makt- og paradigmeskifter. Den er i dag et kulturminne av stor nasjonal betydning. Takket være innsatsen fra Fortidsminneforeningen og lokale krefter som har passet på slottsruinene siden 1850-årene, er det fortsatt mulig å oppleve dette unike anlegget, sier miljøvernministeren.



Midlene som ble bevilget i fjor er brukt til å sikre ytre deler av nordre ringmur, etter at deler av denne muren raste sammen i 2003. De mest skadete delene av muren ble revet og delvis murt opp igjen. Dessuten ble det gjort utbedringer av tak på tårn i nord-østre hjørne og drenering av hvelv.

Arena for kultur

- Med den innsatsen som nå blir gjort, legges et grunnlag for at slottsruinene på nytt kan bli arena for store historiske og kulturelle opplevelser, sier Børge Brende til Adresseavisen.



Slottet ligger i dag halvveis i ruiner, men er lett synlig med sine kraftige murer i opptil en-to etasjers høyde på den lille holmen som er nesten fri for vegetasjon. Borgen er det største byggverket fra reformasjonstiden, og i noen korte år var Steinvikholmen sentrum for kirkemakten som var den siste selvstendige norske institusjon før danskekongen sørget for å underlegge seg kirken. Med Steinvikholmens overgivelse til danskene 29. mai 1537 var den siste motstanden mot det danske herredømmet knekket.

Som forsvarsanlegg var det svært moderne for sin tid, men ble raskt uaktuelt og gikk ut av bruk allerede i 1575. Like viktig er de rikshistoriske hendelsene som knytter seg til anlegget. Da erkebiskop Olav Engelbrektsson forlot Steinvikholmen i 1537 markerte det slutten på kirken som en selvstendig norsk maktinstitusjon, og Norge ble et lydrike under Danmark. Slottet er bygget som del av erkebiskopens forsvarsstrategi i forhold til lutheranerne.

Sikret restaurering: Mang en publikummer har hatt glede av musikalen i ruinene på Steinvikholmen. Foto: RUNE PETTER NESS 

Sikret restaurering: Mang en publikummer har hatt glede av musikalen i ruinene på Steinvikholmen. Foto: RUNE PETTER NESS 

På forsiden nå