Kunne blitt jazzmusiker

- Livet er styrt av til-feldigheter, mener Fredrik Skagen. Hvis han selv hadde kommet seg til New York i 1958, kunne mye vært annerledes.

Saken oppdateres.

Skagens nye bok «En by som ingen ainnen» har undertittelen «Trondheim og jeg siden 1936», og dermed gir forfatteren en tydelig pekepinn på at han har skrevet en subjektiv fortelling om både sitt eget liv og om byens utvikling slik han selv har opplevd den i sin egen levetid.

- Når jeg ser tilbake både på byens utvikling og på mitt eget liv, er det vanskelig å peke på klare årsaker til at det gikk som det gikk. Hvis ikke tilfeldighetene hadde grepet inn, kan det hende jeg selv hadde endt opp som musiker, sier Skagen når vi møter ham på Øya, vegg i vegg med huset der han bodde fra han var tre år gammel til han selv stiftet familie.

Vi sitter i stua ved siden av pianoet som han fortsatt spiller jevnlig på, som ivrig hobbymusiker. Men hvis tilfeldighetene hadde vært annerledes, kunne han ha vært yrkesmusiker i stedet for forfatter.

Potetskrellerjobb

Han hadde spilt piano gjennom hele oppveksten, og etter militærtjenesten kom han inn på et jazzkurs i New York der selveste Oscar Peterson var en av lærerne.



- Problemet var å skaffe penger til å reise så langt. Men naboen vår, som var skipsmegler, lovet heldigvis å ordne meg jobb som potetskreller om bord i Amerikabåten «Oslofjord». Da det nærmet seg avreise, viste det seg at han hadde glemt hele greia, og det ble aldri noe av jazzkurset i New York. Kanskje var det like greit. Jeg vet ikke, sier Skagen.

Mange krimelskere har grunn til å takke skipsmegleren som glemte å skaffe Skagen jobb som potetskreller. Men de som har hørt ham spille, vet at Skagen kunne blitt en utmerket pianist. I ungdommen opptrådte han ofte, og en sjelden gang de siste årene har han også latt seg lokke til å spille offentlig.

Laget eget leksikon

I den nye boka viser det seg at det også var tilfeldigheter som gjorde at han ble forfatter. Litteraturkritikeren Philip Houm var en av hans lærere da Skagen studerte til bibliotekar i Oslo, og da han under en forelesning kom med en nedsettende kommentar om kriminallitteraturen, ble Skagen forbannet. Han skrev sporenstreks sitt livs første kriminalnovelle, og den kom på trykk i Alle Menns Blad. I 1968 debuterte han med sin første roman, og på midten av 70-tallet sa han opp sin stilling som bibliotekar ved NTH og ble forfatter på heltid. Totalt har han gitt ut over 30 bøker.



- Jeg leste mye gjennom hele oppveksten, og i 13-årsalderen laget jeg mitt eget leksikon fordi jeg mente de som fantes på markedet ikke holdt mål. Tidlig i tenårene skrev jeg også en roman med tittelen «Den skjebnesvangre parykken», der handlingen foregikk i London. Den ble refusert av forlagene jeg sendte den til, forteller han.

Kritisk til Rema-Reitan

Skagen skildrer en lykkelig barndom og ungdom på Øya i den nye boka. I likhet med Per Olav Tiller, som nettopp har utgitt sin bok der han skriver om oppvekst under krigen, opplevde Skagen krigen mer som en spennende enn som en problematisk tid.



Heler ikke senere i livet forteller han om store kriser. Men engasjementet hans er tydelig, særlig når han skriver om Trondheims utvikling.

- Jeg er veldig glad i denne byen. Derfor har jeg også god grunn til å kritisere mye av det som skjedd. Naturlig nok er jeg mest opptatt av min egen bydel, og her på Øya har politikerne gang på gang ødelagt mulighetene for å skape en smaragd av et friområde. Her, som ellers i byens utvikling, har tilfeldighetene fått råde. Det ligger ingen gjennomtenkt plan bak byens utvikling, og mye av det som har skjedd er et resultat av at det til sjuende og sist er pengene som styrer, sier Skagen.

Når det gjelder utviklingen de siste årene, er han blant annet kritisk til Odd Reitans maktposisjon og etableringen av Rema, Narvesen og 7-Eleven på altfor mange gatehjørner.

Agnar Mykles bror

I sitt eget nabolag har Skagen også engasjert seg i Agnar Mykles ettermæle. Mykle bodde i Klostergata til langt opp i tenårene og Mykles far, Ole Elias Myklebust, dirigerte orkesteret der Skagens far var medlem.



- Jeg var med bestekameraten min, Roald Nielsen, hjem en vårdag i 1948, og der fikk jeg hilse på NTH-studenten Kjell Myklebust. Jeg fortalte ham at jeg kunne tenke meg å bli forfatter, og da svarte Kjell stolt at han selv hadde en ti år eldre bror som skulle utgi sin første bok samme høst. Kjell døde den høsten, og det er ingen tvil om at personen Balder i Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna» er basert på Kjell. Forfatteren følte at han hadde sviktet sin lillebror, men tegnet et vakkert portrett av ham i romanen, sier Skagen.

Ved barndomshjemmet: Skagen bor vegg i vegg med villaen der han vokste opp. 

Ved barndomshjemmet: Skagen bor vegg i vegg med villaen der han vokste opp. 

Fortsatt idyll: Øya fortoner seg like idyllisk en høstdag i 2004 som da Fredrik Skagen vokste opp der. Men han mener politikerne har ødelagt bydelens muligheter. 

Fortsatt idyll: Øya fortoner seg like idyllisk en høstdag i 2004 som da Fredrik Skagen vokste opp der. Men han mener politikerne har ødelagt bydelens muligheter. 

På forsiden nå