Imponerende operaløft på Husaby

OPERA: Med enkle midler og balansert velklang ble det skapt historisk innblikk godt tuftet på lokal entusiasme og kulturglød.

Saken oppdateres.

Spel- og bygdekulturen utvikler seg stadig. På Husabytunet i Skaun kan man til og med oppleve en helt ny opera ved hjelp av lokal historie og lokalt engasjement. Her er tydeligvis ingen hindre for store. Med et øsende regnvær på generalprøven ble forestillingen gjennomført som om forholdene skulle være optimale. Og det vi da fikk oppleve var nærkontakt med Einar Tambarskjelve det siste døgnet før han skulle møte Harald Hardråde, i det som skulle være et forsoningsmøte, men i stedet ble såvel hans som Eindrides bane. Med Knut Anders Vestad sin musikk ble det skapt en lun musikalsk stemning, med både velklingende melodier og balanserte musikalske effekter. Og teksten til Geir Johan Nergard var overraskende klar og godt tilpasset den musikalske dramaturgien. Og selv om handlingen var relativt stillestående, greide Elin Hassel Iversen å få en optimal effekt ut av enkle midler.



På en måte er de sceniske mulighetene helt unike. Med kirkeruinene i vesthellingen, kornåkre og med utsikt mot hele bygda er scenen stor nok i seg selv. Sceneskifte er imidlertid ikke like enkelt. Men ved hjelp av staur ble det skapt både skigarder, skip, hus og slag. Men handlingen lå ikke først og fremst der. Den lå i tankene omkring det som hadde med modning å gjøre. Derav tittelen, som spiller på at alt har sin tid, såvel kornets modning, som et menneskes livsgjerning. På denne måten ble det et sterkt fokus på Einar selv, og Bergljot ble ikke den sterke kvinnen som vi kjenner henne fra Bjørnsons diktning. På denne måten blir de historiske spelene svært viktige. Også denne operaen gjenoppliver en historiebevissthet, som lett kan forfalle dersom den ikke holdes ved like.



Derfor er det all grunn til å beære aktørene. For helheten ble god. Enkeltprestasjonene, på det vokale var uten de store fakter, men like fullt av en bærende karakter. Og ved å gjøre alt til sang, blir skuespillet selv av en mer underordnet karakter. På den måten ble det mulig å konsentrere seg om budskapet, som var å tenke over at alt har sin tid, at makt korrumperer den hardt rådende og at godhet tross alt vinner på sikt. Vestad vet hvordan han skal bruke de musikalske virkemidler på en kostnadseffektiv måte. Demed var det et beskjedent, men i høyeste grad tilstrekkelig orkester, vel egnet for telt og utescene. Lyden var også meget gjennomarbeidet, selv om manglende retningsbestemmelse kunne forkludre litt av inntrykket noen ganger.

Imponerende opera i Skaun. Her blir Einar Tamberskjelve (Per Arne Vighals ) drept i bakhold av Harald Hardrådes menn.

På forsiden nå