Vil rive nasjonale symboler

Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros.

Saken oppdateres.

Professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen tar et rivende oppgjør med våre nasjonalsymboler og advarer mot en nostalgisk, tilbakeskuende historienasjonalisme hvor fortiden er blitt betraktet som noe bra. Han mener historien må omskrives for å inkludere vår nye landsmenn som det bare blir flere av.

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene. Tiden er inne for å bytte ut dette prosjektet med noe som peker utover.

Thomas Hylland Eriksen stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt trenger felles minner fra historien, eller om vi kanskje bør etablere vår identitet knyttet til elementer i framtida. Eriksen mener mange i dagens Norge blir ekskludert fordi vi har vært så opptatt av å dyrke vår nasjonale hukommelse.

- Dette er problematisk i en flerkulturell virkelighet som preges mer og mer av globalisering, mener han.

Mørkhudete i spelet

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, besøker onsdag Stiklestadnok en gang for å delta på den nasjonale historiekonferansen «Minnesteder - hva og hvorfor? Og for hvem?»

Han mener spesielt at nasjonalsymbolet Stiklestad har virket ekskluderende på det flerkulturelle.

- Stiklestad har en betent historie. Quisling prøvde seg med folkemøter og ville gjerne sette seg selv i forlengelse av vikingtiden. Men det er noe med den norske forherligelsen av bondekulturen. Dette er spesielt vanskelig for innvandrere som har et forhold til byene. Man må skrive om historien, velge andre historier og fortelle om det.

Thomas Hylland Eriksen mener også at man kunne gjort noe med Stiklestad-spelet for å inkludere innvandrere.

- Det er på tide med mørkhudete treller i spelet. Det var mange treller fra Europa som kom til Norge. Derfor ville det være realisme i det.

Utestengt

Hylland Eriksen mener det ikke er noen stor forskjell mellom nazistenes bruk av nasjonalsymboler i krigsårene og hvordan vi hegner om de samme symbolene i dag.

- Det er mye ubetenksomhet som kan virke ekskluderende i Norge, både i forhold til omverdenen og i forhold til våre nye landsmenn. Hylland Eriksen mener vi har to valg dersom vi velger å holde fast på en norrøn mytologi.

- Det ene er at man holder det eksklusivt for etniske norske slik at ingen andre opplever at de er med. Da får vi konflikter fordi en stor minoritet opplever at de ikke er likeverdige i samfunnet. Men vi kan også gjøre det på en annen måte. Mange av oss nedstammer fra trellkvinner som kom fra andre europeiske land. Innvandring var altså viktig allerede i vikingtiden. Derfor kan man gjøre innvandring til noe i historien om Norge i jernalderen.

Bygge felles identitet

Hylland Eriksen trekker også fram stavkirkene, folkemusikken og de store komponistene som er brukt i dyrkingen av Norge.

- Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger. Tomas Hylland Eriksen er fullt ut klar over at han provoserer med det han sier.

- Når tror folk at jeg skal starte en ny EU-debatt, men jeg gjør jeg ikke. Men det er en tendens i Norge til at vi ikke har respekt for noen ting lenger annet enn oss selv. Det er usunt og det blir man dum av. Det vil gå veldig bra for Stiklestad og Nidaros dersom man tar grep og involverer alle når historien skal fortelles, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

 
På forsiden nå