Vil ha nazibauta til Trondheim

STIKLESTAD: Norsk Retts-museum vil ha nazibautaen og stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim. - Uaktuelt, sier SNK-direktør Turid Hofstad.

Saken oppdateres.

Nå melder altså flere parter seg på for å sikre fremtiden for monumentet som Nasjonal Samling fikk satt opp på Stiklestad i 1944.

Den ni meter høye og ti tonn tunge solkorsbautaen har vært et stridstema siden krigens slutt, og svært få har tort å mene at den burde graves opp.

- Norsk Rettsmuseum bør være det riktige stedet for NS-monumentet, sier styremedlem Tore Paulsen Værnes. Han vil ta saken opp med de andre styremedlemmene når de møtes i Trondheim i morgen.

- Vi forvalter et nasjonalt museum hvor alle sider av krigen kommer frem. Vi har en egen krigsavdeling hvor det også er fokus på Nasjonal Samling og rettsoppgjøret etter krigen. Derfor mener vi at solkorsbautaen på Stiklestad ville ha passet inn i dette bildet, sier Tore Paulsen Værnes.

Det er også stilt ut en byste av Vidkun Quisling på Norsk Rettsmuseum. Det har ikke bydd på problemer.

- Vi har også en plikt til å dokumentere de mørke sidene ved krigshistorien. Dette er en viktig del av historien og kan ikke feies under teppet.

Manifest på misbruk

Men selv om Norsk Rettsmuseum nå spiller inn at de ønsker nazibautaen til Trondheim, får de motbør på Stiklestad. SNK-direktør Turid Hofstad mener bautaen hører hjemme på det historiske slagstedet.

- Historien omkring nazibautaen må formidles her på Stiklestad. Det er her stedets betydning for historien kan benyttes. Å grave den opp for så å formidle den et annet sted, vil være å miste den korrekte sammenheng.

Hofstad er ikke så redd for at Stiklestad skal bli kultsted for uønskede krefter. Hun støtter Thomas Hylland Eriksen som hevder at faren for misbruk svekkes når styrken i symbolet eies av mange og har et bredt fundament.

- Vi vil gjerne ha en åpen debatt om dette, mangfoldet i debatten er en del av den historiefortelling vi skal. Våre guider forteller om nazibautaen når de viser folk rundt på området. Nazibautaen er en synlig manifestasjon på misbruk av nasjonssymbolet og det skal fortelles, mener Hofstad.

- Men skal vi minnes det ubehagelige?

-  Ja, vi skal formidle alle sider av historien, også det som er mindre behagelige. Men det er viktig å vite hvilken sammenheng dette settes inn i og hvordan historien skal fortelles. Historiefortelling er ikke noe statisk, det er ikke det jeg sier, men vi må ha et meningsfylt grep omkring dette fra starten. Det er altså ikke bare et spørsmål om «å grave opp», og så ferdig med det!

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne som deltar på den nasjonale historiekonferansen «Minnesteder - hva og hvorfor? Og for hvem?» på Stiklestad denne uka. Han mener man kan bruke monumentet fra krigens dager til å minne oss selv om at krig aldri må skje igjen.

- Må aldri opp

- Nazibautaen på Stiklestad må opp. Det er veldig gode grunner til at man skal vedkjenne seg alle sider ved sin historie, også de dårlige, for da kan man faktisk lære noe av historien, mener Hylland Eriksen.

Men langt fra alle er enige.

Anton Telnes (86) er høyt dekorert for sin krigsinnsats under krigen. Han mener det er uhørt å grave opp nazibautaen.

- Den må aldri opp. Det er mange som vil protestere mot dette, mener Telnes, som var med i Kompani Linge under krigen.

- Det kan ligge der slik at ikke uønskede elementer i samfunnet finner på å dyrke bautaen som for oss var symbolet på undertrykking. Den kan bli et samlingssted. Vi kjempet for ytringsfriheten og retten til eget land. NS-bautaen står for det motsatte. Vi burde være kloke nok til å la den ligge, sier Anton Telnes.

.
 
        
            (Foto: LEIF ARNE HOLME)

  Foto: LEIF ARNE HOLME

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå