Det fotografiske dilemmaet i terrorsaken

Trykke mange og store bilder som VG, eller gjøre som Morgenbladet og ikke publisere noen, var diskusjonstema under fagseminar om medienes bildebruk.

Anne Hege Simonsen (t.v.) og Ellen Lande Gossner holdt foredrag om bilder og identitetens grenser på Dokkhuset torsdag.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.


Den massive publiseringen av bilder av massemorder Anders Behring Breivik var et av temaene som ble diskutert under fagseminaret «Grenser for medienes bildebruk» på Dokkhuset torsdag. Seminaret er en del av Trondheim dokumentarfestival som arrangeres til og med lørdag.

Førsteamanuensis Anne Hege Simonsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus holder på en med doktorgrad om fotojournalistikkens måter å fortelle på, med fokus på 22. juli. Hun har blant annet forsket på den ulike oppfatningen presse og publikum har av bildebruken i terrorsaken.

Et av eksemplene hun brukte i foredraget, var VGs fotoreportasje fra rekonstruksjonen på Utøya, der Breivik demonstrerer ladegrep.

Dokumentasjon mot ondskap

Flere sendte inn klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU), deriblant tre ungdommer som hadde vært på Utøya. De argumenterte for at bildet oppleves som en «mental voldtekt». VG argumenterte med at journalistikkens grunnoppdrag er «å dokumentere og rapportere», selv om det kan «oppleves som smertefullt». VG ble ikke dømt i denne saken.

– Det interessante er at det er et så stort gap mellom presse og publikum. VG argumenterte for at det var et viktig dokumentarisk aspekt, men gruppen som klaget inn snakket om en tyngde og en ondskap som tilhører en helt annen sfære, sier Simonsen.

Støyfritt i Morgenbladet

Mens VG har valgt å publisere mange og store bilder av massemorderen, gjorde Morgenbladet det motsatte under rettssaken. I forkant av rettssaken valgte ukeavisa å bruke en detalj fra et gjerde rundt Regjeringskvartalet som illustrasjon til Kristopher Schaus tekst.

– Vi fikk kommentarer om at det var så støyfritt, sier fotojournalist Ellen Lande Gossner i Morgenbladet.

– Da rettssaken startet begynte alle å snakke om at det var så mange bilder overalt, og da bestemte vi oss for å prøve å unngå å trykke bilder av ham, fortsetter hun.

Etterlyser større bevissthet

I løpet av de ti ukene rettssaken varte, hadde ikke Morgenbladet et eneste bilde av Behring Breivik på trykk.

– Når man til stadighet trykker bilder av gjerningsmannen fordi man ville fortelle noe, blir effekten motsatt. Publikum får nok, sier Lande Gossner som mener mediene bør bli mer bevisste på bruken av bilder.

– Vi har et veldig bildestyrt tankesett i avisene, men det blir en blind flekk der vi ikke alltid er bevisste på hvorfor. Hva slags argument bruker man for å trykke bilder av ham? Å gå inn i tankeprosesser kan være nyttig for alle, tror hun.

– Mister her og nå-følelsen

Fotosjef Espen Rasmussen i VG mener Morgenbladet har gjort et feilgrep ved å ikke trykke noen bilder.

– Jeg tror det historisk sett er gjort et feilgrep ved å ikke printe ett bilde av ham i avisa. Fotografiene er en viktig del av det å dokumentere og skape et bilde av her og nå. Hvis VG skulle brukt illustrasjoner ville vi fjernet oss fra der og da-følelsen, mener Rasmussen.

– Jeg tror omfanget er viktig, særlig under rettssaken der trykkingen av alle bildene førte til at folk snudde avisa i stedet for å lese den, svarer Lande Gossner.

Anne Hege Simonsen tror også tidsaspektet er et viktig element for publikumsreaksjonene, og legger samtidig til at ikke alle opplevde bildene som noe problem.

– Det finnes ingen nasjonaltilstand i et nasjonalt traume, og vi leste bildene annerledes enn vi ville ha gjort om de var fra utlandet, som vi er mest vant til. Noe av det folk ble mest opprørte av, var at den gjentatte bildebruken nullet ut det journalistiske prosjektet, forklarer hun.

På forsiden nå