Det er to år siden tragedien rammet Utøya og regjeringsbygget i Oslo. 22. juli preger ikke lenger daglig landets avisforsider, men det utgis fortsatt flere bøker om hendelsen.

Sjefredaktør i Kagge Forlag, Tuva Ørbeck Sørheim, tror det vil fortsette å komme nye bøker om 22. juli og at forfatterne finner nye perspektiv på hendelsen.

–Det er naturlig at vitneforklaringer og hendelsesberetninger kommer først. Så følger bøker med ideologien i fokus, sier Ørbeck Sørheim.

Kagge har gitt ut flere bøker om 22. juli, blant annet «Året uten sommer» av Erika Flatland og «Da terroren rammet Norge» av Kjetil Stormark. Til høsten er forlaget klar med lanseringen av den nye boken til Åsne Seierstad, «En av oss», som også har 22. juli som tema.

–Den er fortsatt under arbeid, så jeg vil ikke si så mye om hvilken innfallsvinkel forfatteren har i boken, sier Ørbeck Sørheim.

Seierstad fulgte rettssaken mot Anders Behring Breivik, og har tidligere uttalt til Dagbladet at selv om rettssaken blir sentral, vil boken også omhandle hvordan 22. juli har preget Norge som samfunn.

Mye å bearbeide

Gunnar Foss er professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, og er en av organisatorene bak konferansen «Literature and Terror: Violence, Politics, Aesthetics» som avholdes på Dragvoll 22.–24. august.

Foss er langt på vei enig med Ørbeck Sørheim i at det er naturlig at de «nære» beretningene kommer først.

–Den større analysen krever mer avstand, sier han og fortsetter:

–Jeg tror dessuten ikke at overlevelsesberetningene kommer til å miste sin aktualitet. Det er en lang prosess å bearbeide slike katastrofer, så denne typen litteratur vil fortsette å være viktig.

Foss peker også på at for mange blir kanskje det ideologiske aspektet litt fjernt, og at dette nok også gjenspeiles i litteraturen om 22. juli.

–Vi vet jo at høyreekstremismen finnes, men for flertallet blir det kanskje litt vanskelig å forholde seg til, sier han.

Økt interesse

Øyvind Strømmen er forfatter og frilansskribent, og har i etterkant av 22. juli skrevet to bøker om høyreekstremisme. For ham er det altså gjerningsmannens ideologi som er i fokus.

–Jeg har lest mange av bøkene om 22. juli, men ikke rukket over alle, sier Strømmen som mener litteraturen om hendelsen favner bredt–fra personlige memoarer til politiske analyser.

–Jeg kan ikke si at jeg direkte savner mer litteratur om den ideologiske bakgrunnen, men for meg er dette perspektivet det mest interessante, fortsetter han.

Han har som frilansjournalist jobbet med høyreekstremisme og ytterliggående miljø i flere år, og sier han har sett en markant økning i interessen for tematikken etter 22. juli.

–Det har skjedd en holdningsendring, der man i større grad innser at også ytre høyre utgjør en reel terrorfare, sier Strømmen.

Farlige holdninger

I år ble Behring Breiviks ideologiske forbilde, den høyreekstreme bloggeren Peder Are Nøstvold Jensen aka Fjordman, tildelt 75000 kroner av Fritt Ord for å skrive bok. Det har blitt satt spørsmålstegn om hvorvidt Fritt Ord med dette ufarliggjør svært ytterliggående holdninger, og ikke tar faren fra ekstremhøyre på alvor.

–Akkurat dette med pengestøtten opptar meg ikke så mye, sier Strømmen og forklarer:

–Jeg mener det som bør problematiseres er at en person som forfekter svært farlige holdninger, får slippe til i offentligheten på egne premisser. Fjordmann lykkes dermed langt på vei i å ufarliggjøre egne holdninger, og det er alt for få som konfronterer ham direkte med hva han egentlig mener.

–Fjordmann er en talsperson for etnisk rensing av muslimer, han er en rabiat nasjonalist med svært ytterliggående holdninger, mener Strømmen.

Fjordmann er blant annet aktiv på det høyreekstreme nettstedet Gates of Vienna. Her spres hat mot muslimer, feminister og det liberale demokrati over en lav sko.

–Fjordmann er en del av et stort nettverk, som blant annet omfatter ytterliggående serbiske nasjonalister, sier Strømmen.

Han mener at det ekstreme og revolusjonære i hans holdninger, og hvilke mennesker han faktisk er til sengs med, per i dag blir underkommunisert i norsk offentlighet.

Professor Gunnar Foss tror flere forfattere i tiden som kommer vil interessere seg for nettopp ideologien bak terrordåden.

–Etter at retten nå en gang for alle har slått fast at det var nettopp ideologi, ikke galskap som drev gjerningsmannen, vil vi nok se flere bøker om tematikken, sier han.