Bør Børson Jr. ble gjort til en teatermusikal skrevet av Egil Monn-Iversen (musikk) og Harald Tusberg (manus). Dette blir regnet som den første norske musikalen. Urpremieren fant sted på Det norske teater i Oslo i 1972, da med Rolv Wesenlund i hovedrollen som Bør Børson Jr.. Oppsetningen ble en stor suksess, og musikalen og Monn-Iversen ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen samme år. Denne suksessen førte til at det ble lagd filmversjon i 1974, med mange av de samme skuespillerne som fremførte stykket på Det norske teater. Foto: SCANPIX

Ekteparet Ruth og Rolv Wesenlund gir så gjerne Bør Børson jr. æren for at de ble kjærester for bortimot 40 år siden. Rolv (76) hadde i 1973 tittelrollen i musikalen «Bør Børson» på Trøndelag Teater, og Ruth (69) var danser og spilte Soline i forestillingen.

- Tror det var den hyggeligste prøvetiden jeg har vært med på, sier Rolv.

Du hadde kanskje spesiell kontakt med Soline allerede da?

- Nei, tror egentlig ikke det - hvordan var det med dette Ruth?

- Det hadde seg slik at Henny Mürer var regissør og koreograf, og hun skjønte nok at Rolv var sliten etter kjøret fram mot premieren. Ikke så rart det, for det er jo Bør som drar tyngste lasset i dette stykket. Da premieren var over, sa Henny at nå får dere danserne sørge for at Rolv har det hyggelig på Grenaderen, ellers stikker han av fra premierefesten. Det tok vi på alvor - i hvert fall jeg.

Dermed var det gjort, får vi inntrykk av - uten at Ruth går i detaljer om hvor hyggelig det var.

Fikk utgangsforbud av legen

Rolv, som året før hadde hatt kjempesuksess som Bør på Det Norske Teatret, minnes episoden med et lite smil; han har reist seg fra sofaen og ser ut mot Frogner-parken, hvor busker og trær venter utålmodig på litt vårlig varme. Leiligheten vender rett ut mot parken, som Wesenlunds nesten kan bruke som hage.

- Rolv har til og med fått seg egen benk der - med navneplate.

- Men jeg kommer meg ikke dit nå, jeg har fått utgangsforbud av legen. Jeg plages med beina, og da må jeg holde meg unna hålkeføre. Heldigvis har vi det bra her inne.

Og det har han sannelig dekning for: De to har rikelig med plass og høyt under taket i den herskapelige leiligheten; den ene stuen etter den andre, et eget rom til Ruths dukkesamling og stilig møblert over alt. På pianoet ligger to klarinetter og minner om Rolvs karriere som utmerket musiker.

- Det er lenge siden, sier han bare. Ved siden av notestativet står en bok om Snåsamannen.

Leser du mye?

- Nei, sier Rolv.

- Jeg blar litt i avisene. Noen ganger begynner jeg også på en bok, men da hopper jeg over ganske mye.

- Æ skjønne itj ka du si!

Det ble så vanskelig med ord etter at Rolv fikk hjerteinfarkt for noen år siden; han visste hva han ville si, men det ble ingen orden på det. For en artist som i alle år har briljert med suveren timing og kjappe replikker, betyr det bare at det blir ingen flere opptredener.

- Så enkelt er det. Hukommelsen er heller ikke som før, konstaterer han.

Men du har sannelig rukket over mye!

- Det har vært en del. Litt av et kjør, men har ikke angra noe heller. Noen ganger ble det i tøffeste laget; det har hatt sin pris. Men moro var det…

Hvordan oppsto ideen om Bør Børson som musikal?

- Jeg tror det var Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg. De samarbeidet i NRK, og Egil hadde jo en finger borti det meste på den tiden, blant annet på Det Norske Teatret, så de var ute etter musikalstoff. Så satt Egil og jeg og snakket på en flytur, jeg hørte ikke hva han sa, så jeg ropte:  - Æ skjønne itj ka du si! Egil så alvorlig på meg: - Kan du virkelig snakke trønder?

- Jeg hadde jo vært en sesong på Trøndelag Teater og blant annet blitt kjent med krovert Martin Michaelsen, som behersket dialekten frodigere enn de fleste. I alle fall ble osloenseren Monn-Iversen og bergenseren Tusberg i fyr og flamme for å lage en trøndersk musikal av Bør. Med meg, som er fra Horten, i hovedrollen. Klart vi måtte ta noen sjanser, men - det gikk!

- Kanskje ble det vellykket nettopp fordi denne gjengen hadde litt avstand til språket og fortellingen, sier Ruth.

Britt Langlie som dialekt-konsulent

Alle visste at Bør ville bli suksess, stykket og musikken traff ett eller annet - og sangene ble nynnet på overalt. Da prøvene på Det Norske Teatret var i gang, ble Rolv intervjuet om prosjektet i Dagsrevyen, hvor man bekymret seg om dialekten, men fikk til svar at «vi har da konnsulænta». Det beroliget alle - med god grunn, skulle det vise seg. Britt Langlie, som spilte Josefine, var også en god dialekt-veileder.

- Her må vi ta bilde, sier fotograf Kristin, som har funnet en avdeling med Trøndelag Teater på veggen - Bør Børson-plakaten ved siden av «Det var noen annet under krigen» med Hans Normann Dahls glimrende tegning av Rolv som Superman. Ruth tar plass og Rolv stiller seg inntil og spør med overbevisende skjelv i stemmen: -Skal vi spille eldre ektepar?

- Så mye toppunderholdning du har laget, sier fotograf Kristin.

- Jo’a, men det var mye fært å!

- Det er fantastisk å legge merke til at beundrerne kommer i generasjoner; nå får Rolv faktisk fanpost fra 13-14-årige jenter, sier Ruth.

- Er det mest Fleksnes?

- Han dominerer nok, men det er mye annet også. Han feriebiskopen for eksempel, han som dro rundt sommers tid på campingplassene med oppblåsbar kirke og propanorgel.

- Det underlige er at mange prester likte veldig godt at jeg laget litt latter rundt selvhøytideligheten, det pompøse, sier Rolv.

En dans på roser

Et år kastet også Wesenlund seg inn i valgkampen via en mediekampanje som lokket folk til å satse på Sofavelgernes parti. Godt han ga seg med det før partiet ble for dominerende. En rekke bøker fikk han skrevet - en blanding av spøk og alvor. Den ene heter «Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser», hvor han blant annet skriver om latteren som Guds gave til menneskene. «La oss bruke denne gaven nå. Det blir et langt og lykkelig ekteskap dersom ektefellene kan le sammen - av brudebildet for eksempel». Ruth og Rolv trekker på smilebåndet, de ler gjerne sammen, og ektemannen fastslår at «d’ekke verst å leve».

Familiebilder finnes også på Wesenlunds vegger - ellers velfylte bokhyller og mye kunst. Deriblant Håkon Gullvågs portrett av Rolv. Og teatertegninger en masse, myldrende minner.

- Jeg har jo besøkt hver krik og krok i dette landet på turneer og vært reiselysten ellers. «Norge Rundt» er yndlingsprogrammet mitt på fjernsyn, der har jeg vært og der har jeg vært…. En hel vegg er viet hilsener og hederspriser, Rolv har utallige gullplater og gullkassetter, og her er det igjen Marve Fleksnes som stikker seg fram.

- Han har en tendens til å dominere, jeg liker ikke helt å bli identifisert med ham, sier Rolv, som skriver i en av bøkene sine at «det er godt å ikke ha forbilder». Men han liker at den smale brua på Heimdal heter Fleksnesbrua.

- Artig at slikt fester seg, det er jo blitt et begrep at «han tok en Fleksnes», når noen har oppført seg lite smidig i en eller annen situasjon.

- Fleksnes er jo britisk i utgangspunktet, jeg har satt meg litt inn i forhistorien og vet blant annet hvilken skjebne som rammet komikeren som spilte originalen. Det var ikke mye lystig.

Slitsomt å være komiker

Rolv kommer igjen inn på at det å være komiker kan være slitsomt. Et sted skriver han at «Du sitter i din garderobe og har vondt i kropp og sjel, mens klokken tikker mot spilletid».

- En gang på turné måtte jeg rett og slett ta pause, hele kroppen protesterte.

- Og så måtte én spillekveld på Chateau Neuf avlyses på grunn av ryggplagene dine, skyter Ruth inn.

- Det var spesielt beklagelig fordi NRK skulle gjøre opptak av akkurat den forestillingen, hvor jeg syns du gjorde din kanskje beste rolle - mot Sven Bertil Taube i musikalen «La Cage aux Folles». Nå finnes det dessverre ikke opptak av hele forestillingen.

Derimot kan Bør Børson oppleves på film, etter scenesuksessene i Oslo og Trondheim ble det filmatisering.

Bør jr. og gammel-Bør

- Vi laget også film av fortsettelsen, som Falkberget skrev etter at Bør Børson ble folkelesning. På én måte er oppfølgeren nesten morsommere, sier Wesenlund, som vel er den eneste som har spilt både Bør jr. og senior. Da Det Norske Teatret satte opp musikalen i 2001, hadde han nemlig rollen som Gammel-Bør.

- Men den beste Gammel-Bør var Egil Lorch på Trøndelag Teater. Han burde nok ha hatt rollen i filmen også.

Ruth har orden i sakene og finner fram program fra oppsetningen i 1973. Der sier Wesenlund blant annet at «Bør må vel sies å være dialektfremmed, han frigjør seg fra den lokale dialekten og plukker opp en masse fine ord og uttrykk. Det er mye ufordøyd lesning i den karen».

- Det må være fantastisk å spille Bør på den nye hovedscenen. Vi har vært på omvisning der og ble mektig imponert.

-I gamle dager ble plassen maksimalt utnyttet - det satte spesielle krav til oss danserne. Det var fullt trøkk både på scenen og i salen. Det ble publikumsrekord, sier Ruth, som selv har solid bakgrunn fra Trøndelag Teater. Hennes far var scenograf der fram til 1943, da han - som motstandsmann - ble offer for Rinnan-bandens aksjoner. Da var Ruth nettopp kommet til verden. Ruths mor arbeidet i teatrets garderobe helt til pensjonsalderen.

Humor må ha en alvorlig klangbunn

- Filmingen av Bør i Trondheim var også en artig tid, sier Rolv, som har lang merittliste også innen filmen. Hans innsats er helt sentral i en av de aller beste norske filmkomediene, «Norske byggeklosser» i Pål Bang-Hansens regi, hvor Wesenlund har åtte roller.

- Den spilles visstnok ofte som julebordsunderholdning i byggebransjen, sier han fornøyd. Han hadde selvsagt hovedrollen også i Bo Hermanssons «Mannen som ikke kunne le» - karakterisert som den første norske spillefilm uten dypere mening.

Du var ekspert på å holde deg alvorlig selv i de mest komiske situasjoner?

- For at noe skal bli artig - må det gjerne ha en alvorlig klangbunn. Det vanskelige med å være gravalvorlig var jo at det ofte skulle være i samspill med Harald Heide Steen jr. Når han satte i gang i Supperådet eller Tannlegesketsjen, skulle det noe til å holde maska. Trist å tenke på at Harald er borte…

Wesenlund vandrer til vinduet og uffer seg over hålka og venter på varmen.

- Det var vår da vi spilte Bør i Trondheim?

- Visst var det det, sier Ruth.

- Jeg var omviser på museet på Ringve og bodde der.

Og det er nok forklaringen på at det ble snakket på byen om at noen hadde sett Bør Børson løpende over jordene ved Ringve Gård en grytidlig morgenstund. Bør prøvde seg nok som utpåkar både på og utenfor scenen. Begge ler hjertelig ved tanken idet de følger oss til døra.

- Hils til Trondhjem, sier Ruth.

- Takk for besøket, sier Rolv. - Moro var det!