Jeg hygget meg med en cola, en burger og Bob Dylan da jeg forleden dag hørte Siv Jensen på radio. Hun snakket om trusselen mot norsk kultur. Det var høyst diffust, omtrent like uklart som begrepet «bærekraftig innvandring».

Hun klarte ikke å definere «norsk kultur», og en trussel mot noe man ikke vet hva er, kan ikke være mye å bry seg om. Men jeg fikk inntrykk av at trusselen kom gjennom innvandring østfra, muligens fra islam.

Jeg tror den trusselen er langt unna. Foreløpig er det dårlig med arabisk popmusikk på P3. Hijab er det bare muslimske kvinner som bruker.

Trusselen kommer nok fra motsatt hold. Den kommer vestfra, fra USA. Og det er ikke lenger snakk om noen trussel. Amerikansk kultur beseiret norsk kultur for mange tiår siden. Det startet i Hollywood allerede på 1920-tallet, fortsatte med Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig og skjøt ny fart da popmusikken erobret ungdom over hele verden på 60-tallet.

Jeg drakk som sagt cola, spiste burger og hørte den siste utgivelsen til Bob Dylan denne dagen. Jeg satt i cowboyskjorte og dongeribukse. Over stolryggen hang en skinnjakke som Marlon Brando kunne gått med på slutten av 1950-tallet. Jeg fiklet med en telefon fra Apple og surfet på nettet.

Amerikansk, alt sammen.

Å definere «norsk kultur» er en så innfløkt øvelse at vi må bære over med politikere som ikke klarer det. For kultur er så mangt: Det dreier seg om levesett, om verdier, mentalitet og konkrete kulturuttrykk, om historie og samtid.

For å ta de konkrete kulturuttrykkene i vår egen samtid først: Åge Aleksandersen er amerikansk. Han synger riktignok på trøndersk, men musikken hans har dype røtter på den andre siden av Atlanterhavet. Norsk populærmusikk, i likhet med populærmusikken i de fleste andre vestlige land, er amerikansk, uansett hvilket språk den synges på.

Det var i USA popmusikken oppsto, som en videreutvikling av musikken slavene tok med seg fra Vest-Afrika. Britisk popmusikk, som har hatt en viss betydning her til lands, er også amerikansk. Rolling Stones bygde repertoaret sitt på blues. Og Bruce Springsteen er Norges mest populære artist.

Hvis man velger å definere kultur som et sett verdier, er de fleste enige om at demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter er en sentral del av norsk kultur. Også dette er amerikansk, alt sammen.

Disse verdiene ble først formulert i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den ble skrevet i 1776 og påvirket deretter den franske revolusjonen og «fedrene på Eidsvoll» i 1814.

Og hvis man definerer kultur som en måte å leve på? Levi Strauss begynte å produsere dongeribukser i California på midten av 1800-tallet. De første kjøpesentrene dukket opp i USA like før 1920. Massebilismen har sin opprinnelse i Detroit omtrent på samme tid. Amerikanerne startet regelmessige tv-sendinger allerede før andre verdenskrig. Internett har selvfølgelig også sin opprinnelse i USA.

Onsdag feiret vi to femtiårsjubileer samtidig: Femti år siden Martin Luther Kings berømte tale i Washington og femti år siden John Lyngs borgerlige samlingsregjering. King fikk mye større oppmerksomhet enn Lyng.

Det er vanskelig å forstå at noen kan tro at muslimene, som utgjør to til fire prosent av Norges befolkning i dag, er en trussel mot amerikansk-norsk kultur. De som tror det, må mene at den amerikansk-norske kulturen er svak.

Dongeribuksa, t-skjorta, skinnjakka, hamburgeren, Bruce Springsteen og kjøpesentrene lar seg ikke knekke så lett.