Om skuespillere snakkes det om Oscar-forbannelse, med sikte på at flere prisvinnere har hatt vansker med å leve opp til æren på lerretet i filmene de har gjort etterpå. Iranske Asghar Farhadis forrige film, «Nader og Simin – et brudd» fikk fortjent Oscar for beste ikke-amerikanske film i fjor og ble publikumssuksess også på norsk kino.

Hans første film laget i Vesten, med to franske toppskuespillere i sentrale roller, viser at han ikke er rammet av noe Oscar-syndrom. Tvert imot viser han seg som mester i familiedrama og Ibsens retrospektive fortellerteknikk med Frankrike som setting også. «Fortiden» står ikke mye tilbake for Oscar-vinneren, som velspilt, velskrevet og velregissert familiedrama.

Bérénice Bejo fra «The Artist» og Tahar Rahim fra «Profeten» spiller samboere med hvert sitt barn. Henne iranske eksmann (Ali Mosaffa) kommer til Paris for å ordne opp i skilsmissen. Som i Farhadis tre foregående filmer om moderne familieliv, får vi se historien fra de ulike personenes synspunkt. Element fra fortiden kommer opp etter som historien skrus til.

Bejo fikk skuespillerpris i Cannes for rollen. Hun viser at hun kan være minst like god i lydfilm, som kvinne på randen, mellom to menn. Hun får det ikke lettere av at eksmannen som er på besøk har bedre lag med ungene enn hun har. Farhadi kombinerer suveren personinstruksjon og velkonstruert manus med finstemt filmatisk blikk for menneskelige relasjoner.

Ta åpningssekvensen, hvor hun møter han på flyplassen, uten at vi vet hva som er mellom dem. Måten filmen presenterer hovedpersonene på, voksne som barn, og gir publikum antydninger av hva de bærer med seg, er hverdagslig filmfortelling så raffinert og godt gjort at det får vanskelig, komplekst til å se forbløffende enkelt ut.

Familiehemmelighetene og elementene fra fortiden som kommer fram i lyset og driver dramatikken framover, blir filmens motor. Noe av gleden ved å se «Fortiden» er å få være med på skiftene i historien etter hvert som de foldes ut. Om det er noe å innvende, er det at regissør og manusforfatter er så dyktig, at dramaet nesten blir for perfekt, for velskrudd. En innvending som sjelden veier mye i solid verk av kunstnere av format som Farhadi.

Flott trekantdrama: Bérénice Bejo i skvis mellom eks-mann (til høyre) og ny samboer, med mine og dine barn som krevende bagasje. Foto: Filmweb