Reiduns fløyte er stilnet

Ingen liten, målbevisst dame med rullator skal heretter bli å se ved Trondheims mange kulturanledninger.

Saken oppdateres.



Reidun Aune er død.

Du verden, hvor vi vil savne denne fargeklatten, denne ustoppelige viljebunten, alltid så sterkt til stede i vårt bybilde. Hun var både et fantasimenneske som det gnistret av, og sterkt bundet til de Trondheims-tradisjoner som hun ofte tok til orde for å bevare.

Å ha Reidun med sin rullator til stede, var et kvalitetsstempel på ethvert kulturarrangement i byen.

Multi-menneske

På samme måte som hun var multikunstner, med sin billedvev, sine broderier og sin musikk, var hun også multikulturell. Hun forstod og hun verdsatte mange uttrykksformer, slik hun hadde opplevd dem i mange verdenshjørner som hun besøkte i sitt 89-årige liv. Men først og fremst var Reidun forankret i det hjemlige, å bevare kulturen rundt Trondheims-figuren Adrian Posepilt, å hente fram spellmannstradisjoner fra hennes kjære Hitra og utallige andre kultursaker som lå og ventet på sin ildsjel.



- Man må være barn hele livet, brukte Reidun å si. Selv ble hun som barn sammen med tussefløytemusikantene hun gjorde slik lykke med. Men hun var mange flere personer, hun rakk å gjøre mange menneskers innsats. Musikkforeleser, kunstner, krigsveteran, minoritetsforkjemper, hun var multi-mennesket Reidun.

Dukkespill

Reidun skapte sterke kulturtradisjoner selv. Som alle de år hun oppførte sitt julespill, først med musikergrupper og siden som dukketeater. Til sistnevnte hadde teaterkunstneren Reidun skapt både dukkene og 1500-tallsrammen, og musikkpedagogen og musikeren Reidun akkompagnerte med fløytespill. «Det gamle Kristi fødselsspill» ble vist i 54 år, like fram til sist jul. Nå er både Reiduns dukker og hennes fløyte stilnet.



Til sin 80-årsdag ble hun hedret med en storstilt utstilling på Trøndelag folkemuseum. Der ble minner fra hennes mangslungne liv og en rekke av hennes arbeider samlet. Til 85-årsdagen skapte hun en utstilling med mindre ramme, der hun hentet fram en rekke små perlebroderte tepper fra lang tid tilbake. Perlene var duggdråper eller små striper av regn på en rute. Enkle inntrykk, lett å kjenne igjen. Reidun var ikke redd for det enkle.

Modig krigsinnsats

Å oppsummere et liv som Reiduns må bli en helt umulig oppgave. Hun var så sammensatt, så utypisk, så kontrastfylt både i sin kunstutøvelse og i sitt samfunnsengasjement.



Reidun var aktivt med i motstandsbevegelsen under krigen. Hun var tilknyttet Kompani Linge og opererte som kurér. Det siste krigsåret ble hun gravid, men svangerskapet forhindret ikke at hun dro på spark fra Malvik til Levanger for å hente kofferter med våpen og hemmelige papirer. Selv om flere av oppdragene hun utførte, betydde livsfare for henne om de ble oppdaget, gikk det mange etterkrigsår før hun fikk sin fortjente belønning. Først som 85-åring mottok Reidun Deltagermedaljen.

Sivil ulydighet

Men at Reidun hadde et sivilt mot utenom det vanlige, ble for alvor tydelig da hun i 1980 dro til Stilla ved Alta for å demonstrere mot kraftutbygging av Altavassdraget. Den gang gjaldt det å vise seg solidarisk med samene. Bestemoren fra Trondheim var i godt selskap, blant andre med Helge Ingstad og Arne Næss senior. Hun nektet å fjerne seg på politiets oppfordring. Da hun også nektet å betale boten for å ha utvist sivil ulydighet, måtte hun sone straffen med 60 dager i fengsel. I fengselet fordrev hun tiden med å skape et nytt dukketeater, i tillegg til et utall av lampeskjermer.



Tv-stolen ble aldri noe alternativ for Reidun. Til det var sakene hun brant for, altfor mange. Hun ga ofte uttrykk for at hun ikke forsto dem som bare resignerte, enten motstanderen var urettvise styresmakter eller ens egen alderdom. Man skulle aldri gi seg over, og det etterlevde hun alle sine dager. Blant hennes markante saker de senere år var at hun samlet inn penger til inntekt for pikeskoler i Afghanistan.

Reidun ble skadet mens hun var på vei hjem fra en av sine utallige turer i Trondheims sentrum med rullatoren. Årets Olavsfestdager var på hell. Godt å tenke på at Reidun rakk å få oppleve dem atter en gang.

På forsiden nå