Dobbel dose trønderblues

Det hender rett som det er at det kommer bluesalbum fra trønderske artister. Men det er sjelden at to band, attpåtil med veteraner fra byens bluesmiljø, slipper plate samtidig.

Saken oppdateres.

Bjørn Saksgård & The Joyscouts slipper «Take a Chance» ganske nøyaktig samtidig som Dockery Dawgs kommer med «Torn & Twisted». Sistnevnte band spiller også releasekonsert på bluesklubben i kveld, der de etterfølges av Dr. Feelgood.

- Planlagt?

- Det er nok helt tilfeldig. Egentlig skulle vår kommet til Nidaros Bluesfestival, men vi fikk den ikke fra fabrikken før nå, smiler Saksgård.

- Vi skulle også egentlig gitt ut plata i fjor høst, men ting tar gjerne lengre tid enn planlagt, supplerer Geir Engen Hansen, den vokale halvdelen av Dockery Dawgs. Både Saksgård og Engen Hansen er sentrale personer i Trondheims bluesmiljø. Saksgård har vært styremedlem i Trondheim Bluesklubb i 17 av de siste 20 årene, mens Engen Hansen satt i styret mellom 1996 og 2000. Vi samlet de to for en prat om trøndersk og norsk blues.

- Anonymt i Trondheim

The Joyscouts albumdebuterer, mens Dockery Dawgs ga ut debutalbumet «Moan» i 2002. Begge er enige i at plater kommer lenger ned på rangstigen enn konsertene.



- Vi er primært et live-band, og de fleste låtene er spilt live i studio, forteller Saksgård.

- Blues er livemusikk. Vanligvis selger ikke ei blues-skive mer enn i 500 til 3000 eksemplarer, så platene er først og fremst et virkemiddel for å få spillejobber, sier Engen Hansen.

Få andre kan uttale seg med større tyngde om bluesmiljøet i Trondheim og Norge enn disse to karene. De synes ikke ståa er noe å hoppe i taket for.

- Det finnes en stabil kjerne publikummere her i byen, men den er ikke så stor. Å arrangere konserter innebærer alltid en risiko, sier Saksgård.

- Selv om det er en god del spennende musikere på vei opp, er miljøet i Trondheim ganske anonymt i forhold til for eksempel på Østlandet, hevder Engen Hansen, og Saksgård nikker samtykkende. Klubbene og festivalene på Østlandet, og også til en viss grad på Sørvestlandet er flinkere til å samarbeide seg imellom. Lenger nord er det litt «hver mann sin klubb», forklarer de. Saksgård forteller om et nystartet samarbeid mellom midtnorske og noen svenske spillesteder.

- Vi prøver å dra det i gang, men det tar tid å bygge nettverk som fungerer, mener han.

- Image og posering

Begge to skulle gjerne sett at bluesmiljøet var mindre isolert fra andre stilarter.



- I Norge er det sterke skiller mellom sjangermiljøene. I USA kan du se folk som bytter mellom band som spiller blues, jazz, soul, country, cajun og så videre. På 80-tallet gikk bluesfolket i Trondheim på jazzkonserter og omvendt. Slik er det dessverre ikke lenger, og det har også vi musikere bidratt til, mener de to veteranene.

- Mange driver for eksempel mye med posering og image. Etter mitt syn går det ikke an å kalle seg bluesmusiker i ordets opprinnelige betydning i Norge anno 2004. Å ha fast jobb samt å spille litt i helgene er noe helt annet enn å sove i godsvogner i USA på 20- og 30-tallet. Dette med hjertesorg er universelt og tidløst, men når norske bluesmusikere later som om de er bomullsplukkere fra Mississippi, blir det for dumt, sier Engen Hansen.

Sosial musikk

Geir Engen Hansen tror bluesens framtid ligger i å skape sosiale rammer rundt konsertene.



- Det sosiale aspektet ved bluesmusikken er veldig viktig, så jeg tror framtida er å satse mer på happenings og festivaler. På slike arrangementer er det mye røre, og man får et større og mer velvillig publikum. Vi har vel opplevd begge to at folk kommer bort til oss og sier «Jøss -æ vesst itj at æ likt sånn musikk». Blues er jo en form for folkemusikk - enkel og naken i forhold til rock. Det er en musikkform som fungerer i sosiale sammenhenger. I likhet med den norske folkemusikken har blues en sosial funksjon som inviterer til mer enn andektig lytting, mener Engen Hansen.

- Så dere blir ikke sure om folk jabber under konsertene deres?

- He he nei, da hadde vi nok sluttet for lengst, humrer Saksgård.

Blå toner: Å spille blues krever stor tilstedeværelse, og Geir Engen Hansen (t.v.) og Bjørn Saksgård tar utfordringen på alvor.  Foto: MARIA GOSSÉ 

Blå toner: Å spille blues krever stor tilstedeværelse, og Geir Engen Hansen (t.v.) og Bjørn Saksgård tar utfordringen på alvor. Foto: MARIA GOSSÉ 

På forsiden nå