Da Trondheim Calling ble sparket i gang for femte gang, sto Sivert Ericson (29) på scenen for å servere publikum trøndersk poprock, eller «folkemusikk» som han selv kaller det.

Steinkjergutten spilte inn demo og sendte den inn til Trondheim Calling. Likevel kom det som en overraskelse da han ble plukket ut til å synge. Han synes det er motiverende å få sjansen til å stå på scenen under en slik anledning.

– Man holder mye på for seg selv som artist og føler ikke en når ut til så mange. Å få bekreftelse fra noen andre enn venner og familie er derfor fint, da får jeg lyst å skrive mer musikk, forteller han.

Synger om dårlige valg

Artisten fra Trøndelag har hatt et nært forhold til musikk helt fra barndommen av. Sivert kaller faren for en skikkelig musikkentusiast, og forteller at barndommen derfor var fylt av musikk fra morgen til kveld.

– For meg er det utenkelig å leve et liv uten. Det å høre på og spille musikk er en såpass normal del av hverdagen for meg, forteller han.

Han hører helst på engelskspråklig musikk, men skriver utelukkende på dialekt. Han mener det å skrive på norsk er en spesiell og personlig greie.

– Tekstene mine handler i stor grad om dårlige valg jeg tok i tjueårene, både i hverdagen og på fest. Litt sånn, skal man gå hjem nå, eller skal man bli litt til, sier han.

Han forteller at tekstene har et negativt preg, men er klar på at han ikke er pessimist av den grunn.

– Det er mye av valgene mine som blir skildret. Det er som regel når det negative skjer at du får en slags oppvåkning, og tenker at du kanskje burde forandre på ting, forteller han.

Ennå på bar bakke

I tillegg til å kjøre på som soloartist er steinkjerbyggen med i den lekne poprock-gruppen Sitrussyre. Barn og giftemål har imidlertid gjort aktiviteten i bandet litt mindre enn det den var. Ericson ville fortsatt spille mest mulig, og begynte å skrive sine egne pop-pregede sanger som ikke passet helt inn i Sitrussyres konsept.

– Jeg prøvde meg litt frem. Først var det bare meg og gitaren, men det er litt kjedelig å holde på slik i lengden, så jeg fikk med noen dyktige musikere, forteller han.

Solokarrieren fikk raskt bein å gå på. I høst spilte han blant annet på Blæst i Trondheim for første gang. Til tross for en lovende start mener Sivert at ting ennå er på bar bakke, og han synes det er rart å snakke om hvor veien går videre.

– Jeg har ambisjoner om å få til store ting selv om mye ikke er i boks ennå. Men sangene begynner å bli klare og ligger der, så blir spennende å se hvordan Trøndelag tar i mot dem, sier han.

2013 var mye opp og ned. Han valgte å jobbe i hundre prosentstilling som lærer og å drive med musikken på fritiden.

– Musikkmessig har det kanskje vært en slags fallitt. Jeg har valgt det normale overfor den usikre kunstnertilværelsen.

Musikk og jobb

Han kunne gjerne tenkt seg å jobbe mer med musikken, men tør ikke helt å skyve unna A4-livet riktig ennå.

– Jeg vet med meg selv at jeg trenger å ha ansvar og komme meg opp om morgenen. Det å være lærer er en viktig jobb som gir mening. Hvilken samfunnsnytte gjør man ved å sitte å skrive sangtekster dag inn og dag ut hvis det ikke går noen vei, spør han.

– Det er godt å kjenne at jeg gjør noe for andre enn meg selv.