GOD NATT, ELSKEDE

Slik vil vi ha vår Skagen!

En godlynt feelgood-roman om en tilfeldig forbryter. Lettbeint, men uhyre lesbart - og en mer trondhjemsk roman enn dette får en ikke.

Saken oppdateres.

Det er lenge siden vi har møtt kriminalforfatteren Fredrik Skagen nå. Og vi hadde ikke lest lenge i «God natt, elskede» før vi skjønte hvor mye vi egentlig har savnet ham.

Det er fem år siden «Fri som fuglen» - en av hans beste spenningsbøker som ble til i spenningsfeltet mellom to av krimveteranens faste gjennomgangsfigurer og med handling i Italia.

Denne gangen er verken falskmyntnere eller kriminalreportere med i boka - til gjengjeld foregår absolutt alt i forfatterens hjemby minus et par tildragelser i hytteterrenget på Kvikne.

 

Skagen er i enhver forstand på hjemmebane i denne boka. Få kan skrive så trondhjemsk som han, og her foregår ting i nabolag han kan som sin egen bukselomme. Øya, Midtbyen og Byåsen - og litt Nedre Elvehavn. Han bruker det lette, melodiøse språket som har vært hans varemerke, og med en fremdrift og dramaturgi som gjør det nærmest umulig å ta pauser i lesingen.

 

Og så har han figurer som er som snytt ut av en Fredrik Skagen-bok for å si det slik. Sikkert bevisst har han skapt romanfigurer som er så tydelige at de nærmest er arketyper. Den kultiverte dannede kapitalist og det nyrike, vulgære råskinn, drømmeren som ble pianostemmer i stedet for jazzpianist, språkforskeren med evig kjærlighetssorg, den slue femme fatale og den godhjertede, ømme og ikke minst musikalske drømmedamen.

Rundt dette klientellet kles en durkdreven intrige - med Cole Porter lurende bak hvert krumspring.

Pianostemmer Terje Lyngmo er selve hovedpersonen, en mann hvis liv føles grått og ubetydelig. En tilfeldighet fører ham inn på en side av loven han hittil ikke har oppsøkt. Men han trives ganske bra, og det ene tar det andre - og etter hvert mister den tilfeldig forbryter kontrollen over situasjonen.

 

Men det gjør aldri Skagen. Han fullfører løpet, og det som er ekstra herlig denne gang er at han har tatt seg fri fra tyngende ambisjoner omkring litterær tyngde eller politisk relevans.

Derfor fremstår denne som et rent overskuddsfenomen, skrevet for å underholde. Og det gjør den.

Og helt uten politisk relevans blir selvsagt aldri Skagen. Hans grunnleggende samfunns- og menneskesyn vil alltid skinne gjennom.

 

«God natt, elskede» har en tittel nærmest identisk med en prisbelønt bok av svenske Inger Frimannson. Jeg tror likevel Skagen mer hadde, «Farvel min elskede», den største Phillip Marlowe-klassikeren av Raymond Chandler, i bakhodet når han valgte tittel.

 

Likevel er det sånn at Skagen strengt tatt bare kan sammenlignes med Skagen. Og en ting sier vi til den vitale 70-åringen: Du våger ikke å slutte nå. Om leken er aldri så god.

 
På forsiden nå