Fjøsfestival i litt for varmt vær

Fint vær, god stemning og spenstige programposter. Slik kan årets Fjøsfestival på Loddgard i Melhus oppsummeres.

Hva skal vi synge om nå: Maja Ratkje og hennes Poing-musikere raspet publikum i sjelen med Brecht og Prøysen og sosialistiske klassikere på Fjøsfestivalens siste kveld lørdag.  Foto: Anne-Lise Aakervik/Fjøsfestivalen

Saken oppdateres.

I år var festivalen for første gang utvidet fra tre dager til en uke.

– Været ble litt for fint, sier festivalsjef Magnus Loddgard, og tenker på noen arrangementer som solgte mindre enn budsjettert.

– Folk fra Melhus kommer på festivalen, men når gradestokken viser pluss 30, skal det noe til å sette seg i bil og kjøre fra Trondheim og hit ut.

Langt er det ikke til Loddgard fra Trondheim. Til tider var det da også folksomt i fjøset. Men Magnus Loddgard regner med som ganske sikkert at festivalen går i minus økonomisk sett.

– Vi begynner med etterrakst og evaluering i dag, sier Loddgard, som natt til mandag kunne unne seg å sove godt og lenge for første natt på lang tid.

– Vi klarer dette. Planleggingen av neste fjøsfestival om to år er allerede i gang.

Les også: Han har festivalarrangering som hobby

Håper på Matejka i høst

Magnus Loddgard arbeider til daglig som dirigent i Berlin. Annethvert år lager han fjøsfestival hjemme på gården i Melhus, der han har syv personer med seg i staben. I tillegg gjør de frivillige en stor jobb, i år har de vært 35-40 personer.

Operaen «Sjølen og sjøla» bygd på Mozarts «Figaros bryllup» trakk folk hele uka til de bokstavelig skrå bredder oppunder mønet, og nede i fjøset var det et meget variert program, med sterk satsing på litteratur og en sann svir av herlig kammermusikk fra flere ensembler, Trondheims- og Berlin-baserte. Festivalen tar også bygda ellers i bruk, Melhus kirke inklusive.

Les også: Anmeldelse – «Sjølen og sjøla»

Pga. terrortrusselen ble det ikke mulig for boksing-forfatteren Adrian Matejka å komme fra USA.

– Vi var skuffet, og selv var han rasende, forteller Loddgard.

–Han har fortsatt åpen billett til Trondheim, så vi håper å få besøk av ham en gang før nyttår.

Les også: Pulitzer-nominert avlyser norgesbesøk

Maja Ratkje med vekker

Lørdagskvelden på Fjøsfestivalen bestod av flere høydepunkt. Lørdag kveld var vi vitne til to: En meget velopplagt Ane Nydal i samtale med Dag Solstad, også han i glitrende form, og en konsert - eller kanskje enslags kabaret - med Maja Ratkje, vokal, theremin og fiolin, og Poing: Frode Haltli, akkordeon, Rolf-Erik Nystrøm, saksofon og Håkon Thelin, bass.

Noe av repertoaret var tatt fra gruppas «Wach auf!», der gamle, gode tyske og russiske arbeidersangklassikere blir grundig endevendt. Hverken Bresjnjev eller Putin ville likt seg i fjøset lørdag, og heller ikke DDRs Walter Ulbricht, og selv hadde vi det litt vondt da «Solidaritätslied» - Fremad og aldri glemme - fikk kjørt seg.

Les også: - Fjøsfestivalen er blitt en institusjon

En epoke er over. Gamle sanger er gamle, hvordan blir våre nye sanger? Maja Ratkje dybdeboret også i perler signert Brecht med Weill og Eisler - og Alf Prøysen. Prøysens strenge arvinger ville grått av glede. For aldri har vi vel hatt så dype følelser for den stakkars eplekarten som hang igjen og ropte «Plukk meg, kjære, plukk meg!» som vi fikk med Ratkjes tolkning. Er vi blitt helt forherdet!?

I det hele tatt: Ratkje og co. fikk sagt «wach auf!», og vi våknet så definitivt da hun og musikerne endevendte både Brechts fremmedgjøringsteknikk og de statsmonopolkapitalistiske paradisenes militante lyrikk.

Spisser ørene: Musikalsk leder Magnus Loddgard hører nøye etter i gårsdagens gjennomgang. 
        
            (Foto: VEGARD EGGEN)

Spisser ørene: Musikalsk leder Magnus Loddgard hører nøye etter i gårsdagens gjennomgang.  Foto: VEGARD EGGEN

På forsiden nå