Først da trønderen Pelle Sandstrak ble 25 år, fikk han diagnosen Tourettes syndrom.Da hadde han ikke dusjet på et år og sov i bilen. Nå utgis boka hans «Mr. Tourette og jeg» på norsk - og kanskje kommer filmen.
Boka er skrevet i romans form og begynner da Pelle får sine første tics og tvangstanker. Guttungen må gjøre daglige ritualer foran porten hjemme i Overhalla for å unngå katastrofer. På skolen sliter han: Pelle greier ikke å lære matte når han stadig vekk må unngå x, y og z. Bokstavene er taggete, og betyr smitte, blod, død. Salami og annen mat gir ham ugne assosiasjoner og fører til tics og tvangshandlinger. Han hater våren, for da våkner fluene, bakteriene og luktene til liv. Vinteren, derimot, når alt fryser og dør, betyr livet.- Bokstaven «s» likte jeg, for eksempel. For den ligner på en slalåmsving. Og slalåmkjøring bedrives om vinteren, og vinteren er blå. Blå er en god farge, forklarer Pelle Sandstrak (44).Namdalingen er en populær foredragsholder, og har i flere år reist rundt både i Skandinavia og USA og fortalt sin livshistorie på svært underholdende vis. Et forlag spurte om han ville skrive historien, og i fjor kom boka «Mr. Tourette og jeg» ut på svensk. 16. mars foreligger den norske oversettelsen.
Lattermilde lærere
I forrige uke var det flere hundre lærere i Trondheim som holdt på å falle av stolen i latterkrampe da Sandstrak forklarte hvordan syndromet artet seg for ham. For man kan ikke annet enn skratte over en oppførsel som for utenforstående fortoner seg som totalt absurd og crazy. «Silly walks» à la John Cleese og livreddende blå prikker blir ufrivillig komisk.- Men selv om det er komisk, er mitt viktigste budskap at alt har sin forklaring. Assosiasjoner blir til tvangstanker som blir til tics. Når jeg velger å se humoren og selvironien i dette, så er det fordi jeg mener at det er et gode å ikke være for «normal». Selv om det kun er en bitte liten del av befolkningen som har Tourettes, så er trekkene universelle og dypt menneskelige, sier Sandstrak som i dag bor i Stockholm sammen med kjæresten Lina.I dag greier han å leve med Tourettes og i stor grad kontrollere tics-ene.- Et tics kan kanskje sammenlignes med et nys. Du kan undertrykke det, men det er veldig deilig når du tillater deg selv å ticse.
Tourette «fantes» ikke
Ritualene og de merkelige og overraskende lydene fra ham selv, styrte Pelles liv i 15 år og han følte seg som en premieidiot. Selv om han ikke fikk hjelp, var han heldigvis god i ishockey og hadde draget på damene. Og det var lykkeligvis et par lærere som «så» ham.- De støttet meg og avkreftet at jeg var en idiot. Foreldrene mine var også hele tiden støttende og flotte. Det har betydd enormt mye.I 1979 kom faren over en artikkel i Newsweek som tok for seg et syndrom ved navn Tourette. Kjennetegnene stemte overens med sønnens, men psykiatere avviste sammentreffet med at Tourettes ikke fantes i Norge.Pelle flyttet senere til Oslo hvor han tok strøjobber der han som regel fikk sparken. Blant annet fikk den musikkinteresserte trønderen jobb i platebutikk, men fikk fyken da han knuste alle Toto-platene.- Jeg syntes heller at kundene skulle kjøpe Ultravox, skratter han.
Dusjet ikke på ett år
Etter hvert dro tvangstanker og ritualer ham stadig lenger ned, og han levde som en lasaron. Det tok timevis å passere en dørstokk, han sluttet å vaske seg, levde kun på spareribs (den eneste maten som ikke bærer på smitte) og sov i bilen. Ved en ren tilfeldighet overhørte han et radioprogram hvor en tenåring fortalte om et syndrom han slet med. Pelle kjente seg straks igjen, og kom etter hvert i kontakt med en svensk professor som fastslo diagnosen på rappen. Sandstrak er ikke bitter selv om han først fikk hjelp som voksen, men synes likevel det er synd at foreldrene måtte gjennomgå 15 år med bekymringer.
Snåsakaillen
Selv om nordtrønderen har gjort svenske av seg, har han så vidt fått med seg at Snåsakaill{rsquo}n har vært hot shot i Norge det siste halvåret.- Jeg var selvsagt hos Snåsamannen da jeg var guttunge. Skranglet oppover til Snåsa i Volvo Amazon sammen med pappa og en kollega av ham. Men det hjalp selvsagt ikke det spøtt, smiler Sandstrak.«Mr. Tourette og jeg» lå på bestselgerlistene i Sverige i fjor og boka er solgt til seks land. Nå har et engelskamerikansk filmselskap, det samme som sto bak «Breaking the waves» og «Festen», kjøpt rettighetene til boka for å lage spillefilm. Selskapet har allerede gjort research i Sandstraks hjemtrakter.- Jeg håper virkelig det blir en film. Dette er en universell historie der man flirer med gutten - og ikke av ham.