Stor liten roman

En sterk historie om hvordan krank kommunikasjon kan utløse blodbad.

Saken oppdateres.

En liten, lett bok på 172 sider i hånden virker etter endt lesing som effekten av ei tung blykule; opprivende. Peter Englund er god på historiske bøker den gang Sverige var en stormakt (les gjerne hans bestselger «Poltava», om slaget svenskene tapte for Peter den store i 1709).

Denne romanen handler om en liten svensk hær på 13 mann, tre år før, som er på felttog i Polen, på speiding etter mat. De kommer uforvarende opp i idylliske bryllupsforberedelser med bugnende bord i et adelshjem. Diskusjonene om mengden av korn og mat som kreves og skal utleveres, hardner til og plutselig blir kapteinen for hæren, Sparre, sniperskutt. Brudgommen hadde forut for hendelsen vist fram papirer på at hans gods var i allianse med svenskekongen, men på grunn av språkproblemer og andre villfarelser blir dette dokumentet oversett.

Herfra og ut tordner historien til i et grusomt blodbad, med makabre skildringer av lemlestelse og død. Friksjonen mellom hovepersonene, fenrikene Sundman og Drake, som representerer to forskjellige mentaliteter; den ene velutdannet, men fattig, den andre av gammel, velrenommert soldatslekt, er dramatisk og spennende oppbygd.

Det er Sundmans dagbokstekster, i et språk som ble skrevet på den tiden, som alternerer med forfatternes fremstilling av historien, noe som gir et realistisk og troverdig aspekt i beskrivelsen av grusomhetene. For selv om bokens tema utspiller seg på en, over 300 år gammel scene, er budskapet universelt når det gjelder å fange noe av krigens meningsløse essens, gnisten fra en misforståelse som kan flamme til råskapens ild. Sterkt og godt ivaretatt av en våre beste oversettere.

På forsiden nå