Hamsun-debatten ved Trøndelag Teater

Ragde støtter Homlung

Teatersjef Otto Homlung erklærte i går «Hamsunfri» sone på Trøndelag Teater. - Trist og overraskende, mener John Brumo. - Jeg støtter Ottos synspunkter 100 prosent, sier Anne B. Ragde.

Saken oppdateres.

- Jeg støtter Otto Homlungs synspunkter 100 prosent. Som kunstnerisk leder kan han mene hva han vil. Fint at han går ut og har klare synspunkt, sier Anne B. Ragde.

Hennes tre bøker om familien Neshov har de siste to årene blitt satt opp ved Trøndelag Teater, og forfatteren støtter teatersjefen. - Nå har jeg aldri vært noen Hamsun-elsker. Jeg har lest Kolloens biografier, og han var et usympatisk menneske. Han led av stormannsgalskap, og skrev om det ene mennesket som var suverent bedre enn alle andre. Hamsun hatet teateret og var jo ingen dramatiker. Derfor bør han feires på Litteraturhuset i Oslo, biblioteker og bokhandlere, sier Ragde.

Også blant skuespillerne får teatersjefen støtte for sin «Hamsunfrie» sone.

- Jeg synes han er modig, sier Hildegunn Eggen.





Må skille mellom person og dikter





Han er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

- Vi må klare å skille mellom person og dikter. Vi må ha lov til å glede oss over Hamsuns rike forfatterskap uten at vi dermed støtter hans politiske syn, mener Brumo som er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

- Merkelig

Otto Homlung er fast gjesteskribent i Adresseavisens spalte «På den annen side», og mandag tok han et oppgjør den kommende feiringen av at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født. I spalten setter han spørsmålstegn ved om vi kan frigjøre kunsten fra kunstneren, og om hvorvidt man kan skille en hyllest av ordkunstneren Hamsun fra nazisten Hamsun.

- Otto Homlung og Trøndelag Teater har selvsagt sin kunstneriske frihet til ikke å feire Hamsun. Men å si at et bidrag til Hamsun-jubileet er det samme som å hylle nazisympatisøren, det er merkelig. Det er både trist og overraskende at lederen av en av Norges største kulturinstitusjoner har en så svak litterær innsikt, sier Brumo.

I begynnelsen av året skrev Brumo en kronikk i Adresseavisen om Knut Hamsun som pioner og problem. En pioner når det gjaldt å skildre det sammensatte mennesket, men samtidig en usympatisk politisk tenker. Og sammen med professor Steinar Gimnes holder han Hamsun-seminar for studentene i vår.

- Hemingway, Kafka og Thomas Mann leste Hamsun og mente han var en pioner i europeisk diktning. Hamsun er fortsatt en levende forfatter, en av de få norske forfattere som er internasjonalt kjent og fikk nobelprisen. Det er uforståelig at en slik forfatter ikke kan feires.

Mer enn godt og ondt

«Hans nekrolog i panegyriske ordelag ved Adolf Hitlers død er sterk kost. Allikevel lar nye generasjoner lesere seg forføre av hans egenartede stil og eksentriske, men ofte amoralske persongalleri» skrev Homlung i går. Brumo reagerer på uttalelsene om at leserne lar seg «forføre» av Hamsun.

- En fornærmelse mot leserne. Hamsun er fortsatt en av de mest leste forfatterne i Norge, og det er ikke uten grunn. Ideen om at vi må holde oss unna Hamsun for å unngå en nazistisk «smitte» er absurd. Det blir som Woody Allen sier i Manhattan mordmysteriet: «Jeg kan ikke lytte til Wagner, fordi umiddelbart får jeg lyst til å invadere Polen.»

Førsteamanuensen poengterer dessuten at hoveddelen av Hamsuns forfatterskap er fra tiden før Hitler og Quisling.

- Noe av den litterære arven etter Hamsun er forståelsen av at mennesket er mer enn bare godt eller ondt. Det er sammensatt og motsetningsfylt slik at det er mulig å være genial og skjønnhetselskende, usympatisk og reaksjonær på samme tid. Homlung har åpenbart ikke forstått denne arven.

Hamsun har flere ganger vært satt opp på teaterscenen med vekslende hell. I 2007 ble Markens Grøde på Nationaltheatret årets teaterbegivenhet.

- Jeg tror Hamsuns forfatterskap lever godt uten å bli spilt på Trøndelag Teater, men det er trist at rausheten ikke er større.

To tanker samtidig



Nasjonalbibliotekets Vigdis Moe Skarstein, leder for jubileumskomiteen, ser jubileet som en mulighet til å debattere både litteratur og forfatter.

- Homlung synes sikker på hvordan det er en sterk sammenheng mellom hans politiske holdninger og litteratur, men det er en løpende debatt hvordan denne sammenhengen er.

Homlung mener leseren blir forført, har du blitt forført av Hamsun?

- Det blir vi vel av litteratur generelt. Jeg tror imidlertid at både jeg og andre lesere er i stand til å se hva som er forførelse og hva som ligger rundt et verk, sier Skarstein som mener leserne kjenner til dilemmaet Hamsun.

- Vi kan ikke bare feire når det handler om ukontroversiell kunst og kunstnere.

Brumo mener tiden er moden.

- Flesteparten av det norske folk og litteraturelskere har ikke noe problem med jubileet. Jeg tror Homlung er ganske alene om sitt syn, mener Brumo.





Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå