Under tittelen Skitt - Mennesket, møkka og kulturen har Stenvik skrevet hva forlaget Pax kaller en skittens kulturhistorie.
I en beskrivelse fylt både med erfaringer fra sitt eget liv og med lærde henvisninger tar han opp spennvidden i menneskesinnet mellom det rene og det urene, mellom den klare fornuft og den tilsjaskete uryddighet, mellom religionens hellige renhet og den svarteste synd, mellom den edle romantikk og den skitne realisme, mellom den gylne sosietet og samfunnets avskum, mellom den vakreste kjærlighet og avarter av sex fordømt av de fleste som grisete, mellom de nydeligste matretter og kloakken i den andre enden.
- Hva satte forfatteren på tanken om å skrive en bok så fylt av det udelikate?
- Det skjedde egentlig da jeg studerte i New York. Stadig støtte jeg på motsetningen mellom det opphøyde og det skitne i billedlig forstand, enten det var synd, sex, ondskap eller i andre former. Byen New York kunne by på det meste.
- Hvorfor har boken så mange selvbiografiske innslag?
- Selv liker jeg ikke å lese bøker som er for teoretiske. Det blir bedre med det konkrete. Jeg henter fra egen erfaring og eget liv for å gjøre det litt mer levende for leseren, etter mottoet: Bedre å vise enn å belære.- Mye av boken handler om din oppvekst i Namdalen med radikale foreldre som flyttet på landet for å drive gårdsbruk, om hvordan familien vraket mange av bygdesamfunnets tradisjoner og ritualer. Hva har det å gjøre med en fortelling om tilværelsens skitne sider?- Som så mange som søker etter det mest mulig rasjonelle søkte vi også etter det rene og det ærlige. Det gjaldt å unngå grumsete følelser og overflødigheter. Samtidig kan man jo se at det utgjør et paradoks side om side med det romantiske i å flytte ut fra byen for å drive med jord og dyr. Slik var det med mange i mine foreldres generasjon. Og da jeg var yngre, gjorde jeg selv stri motstand mot tradisjonene og ritualene.
- Hva har tradisjonen med grums og urenhet å gjøre?
- Sett i ettertid er det lett å tenke at vi ville finne klarhet og ærlighet gjennom å renske ut det vi mente var unødvendige former og sedvaner. Det var på et vis som et ekko av tidligere tider da protestantismen og puritanerne ville fjerne seg fra de katolske ritualer som de mente hadde slektskap med tidligere tiders magi. I vår tid er dette blitt videreført med humanismen som fjernet seg fra all religion, bare det etiske ble stående igjen. Senere har jeg kommet til at en tilværelse med ritualvegring kan bli nokså anemisk.
- Boken har mange observasjoner fra de lastefulle sider ved verdensbyen New York med avvikende driftsliv av ymse slag. Er det også en fortelling om det forbudte?
- Mellom det forbudte og det skitne er det ofte en forbindelse. Enkelte tenner på det ufyselige. Spørsmålet er om vi bak de tilsynelatende rene og pene fasader kan avdekke den sanne virkeligheten i form av de skitne uhumskheter som skjuler seg under. Eller om det tvert om er motsatt: At vi må vaske vekk skitten for å avdekke verdens sanne vakre natur.
