Engasjerende - men lite nytt

En gruppe Newsweek-journalister fikk følge innsiden av kampanjene til Barack Obama, Hillary Clinton og John McCain i ett år - mot løfte om ikke å publisere før etter valget.

Saken oppdateres.

Den grå hverdagen har for lengt begynt for Barack Obama. Den eventyrlige tiden med massemøter, gripende taler og rockestjernestatus virker allerede fjern. Evan Thomas og reporterteamet til Newsweek tar oss tilbake til thrilleren som fengslet folk over hele kloden i hele fjor. Da valget var vunnet, kom nyhetsmagasinet Newsweek med et fyldig nummer laget av teamet som hadde fulgt de tre sentrale kandidatene det siste året. Deretter kom boken.

«Yes We Can» (originaltittel: A Long Time Coming) har ingen bomber å by på. Selv om reporterne skal ha fått bedre tilgang enn sine kolleger til interne møter, har de ikke verket inne med de store hemmelighetene. Men boken er en fin gjennomgang av det historiske presidentvalget i 2008. God og engasjerende reportasjejournalistikk.

Selvfølgelig handler boka mest om seierherren Barack Obama. I tillegg til at den kronologiske gjennomgangen fokuserer på ham, gjengir boken et langt intervju og tre av Obamas mest kjente taler.

 

Boken gir oss flere detaljer om mannen, men forteller ikke om ukjente og overraskende - og slett ikke om ufordelaktige saker. Heltebildet gjøres bare mer komplett. Boken er interessant når den forteller om overlegningene i Obama-familien før beslutningen om å stille til valg. Forholdet mellom Barack og Michelle utdypes som varmt og godt. Blant kampanjefolkene var det fnisete stemning hver gang sjefen kom tilbake etter en overnatting hjemme i Chicago, i bedre humør og mer avslappet enn ellers.

I kappløpet med McCain holdt den seriøse Obama alltid hodet kaldt, forsøkte å forbedre seg hele tiden og levde som en asket. John McCain var motsatsen. Den gamle krigeren hoppet impulsivt og planløst fra utspill til utspill. En gretten gammel gubbe, i kraftig utakt med den nye tid. Men forfatterne gir McCain kreditt for at han holdt tilbake den verste skittkastingen på slutten av kampanjen.

 

Boken kaster også lys over dynamikken i Hillary Clintons kampanje, fra en opphøyd Hillary i starten, til en intens fighter på slutten. Privatflyene fra første del, ble skiftet ut med charterfly pakket med presse. Bill Clinton kommer svært dårlig ut og beskrives utelukkende som en belastning for sin kone. Visepresidentkandidat Joe Biden er nesten ikke omtalt og republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palin klarte åpenbart ikke å vinne hjertene til Newsweek-journalistene.

Naturlig nok får vi vite mer om de sentrale personene i valgkampmaskineriet og livet på innsiden der, men helhetsbildet er det kjente. Obamas kampanje var ekstremt godt organisert, disiplinert og innovativ, mens McCains slet med store indre motsetninger.

Det boken ikke bryr seg om er analyser om forutsetningene foran valget i 2008, eller om innholdet i politikken til kandidatene. «Yes We Can» går rett til diagnosen: Amerikanere ropte på forandring og svaret var Barack Obama. Eller som talkshowdronningen Oprah Winfrey, med lett messianske overtoner uttrykte det: Han var «Den Ene».

 
 
På forsiden nå