Opptegnelser fra et kjellerdyp

Mørk og dyster skildring av livet til en ung gutt med fremmedkulturell bakgrunn i Frankrike.

Saken oppdateres.

I en forstad til Paris finner vi attenårige Mehmed, som vi følger gjennom tre dager; livet hans har vært preget av en voldelig far, arbeidsløshet og mangel på tilhørighet. Mehmed tyr, ikke overraskende, selv til vold, og sliter med å utvise empati, samt å knytte seg nær andre mennesker. Handlingen er lagt til juli 2002, noen dager etter at Le Pen kom til andre runde i presidentvalget. Mehmeds hat og frustrasjon er stadig voksende, og han gir selv et presist uttrykk for hva han føler: «Jeg står utafor all denne gleden, den har glemt meg, den har stoppa meg i døra, akkurat som på utestedene, den har forvist meg som straff for at jeg er så negativ».



Razane opererer med forskjellige fortellerstemmer, samtidig som han benytter varierte litterære virkemidler; her får vi Mehmeds rå, upolerte gatespråk, mer essayistiske utlegninger om hvordan myndighetene har sviktet, samt små streif av håp og kjærlighet, hovedsakelig representert ved 37-årige Marie, som Mehmed har et forhold til. Dette fungerer i all hovedsak fint fordi forfatteren ved disse grepene lykkes med å gi fortellingen dynamikk, samt at Mehmeds liv og beveggrunner framstår som nyansert. Tematikken er jo ikke ukjent, men historien er fortalt med overbevisning og et latent raseri som føles ekte. Dette gjør at Leve, overleve er en god debutroman, og en på alle måter sterk og gripende fortelling.

På forsiden nå