Livet starter  ved 50

Et rørende, humoristisk og troverdig portrett av en 48 år gammel hverdagshelt, endelig klar til å stable sitt eget liv og familien på beina.

Saken oppdateres.

Den mest atypiske roman i Roddy Doyles forfatterskap er «Dama som gikk på dører», et portrett av firebarnsmoren som ble mishandlet av sin mann og trøstet seg med alkohol. En fin bok, som hadde utgangspunkt i en av personene i Doyles tv-serie «Family», som handlet om familievold.

12 år etter møter vi igjen Paula Spencer - i en enda bedre og sterkere roman.

Komposisjonen er litt som forrige gang, jeg-personen forteller litt hulter til bulter i tid - tar det som er enklest å fortelle først. Grunntonen er en annen. Livet er fortsatt ikke akkurat enkelt, men prognosene er langt bedre.

 Vi møter Paula igjen på et tidspunkt det er over ti år siden mannen hennes døde, skutt av politiet under et ran. Det er under et år siden alkoholikeren Paula sluttet å drikke, og i starten av boka sjekker hun at det er nok melk i kjøleskapet til at hennes 16 år gamle sønn får corn flakes før han går på skolen neste dag.

Paula har fire barn. 16-åringen er yngst, og bare flink og grei. Den nest yngste er 22 år, hun væter fortsatt sengen og er i ferd med å få et skikkelig alkoholproblem. Den nest eldste, John Paul, ble sprøytenarkoman som 16-åring og er nå rehabilitert med barn og en kone som også er exjunkie. Den eldste datteren er hun som vokste opp som den faktiske mor til sine yngre søsken - og som fortsatt har samme rolle. Som passer på sin egen mor. Gir henne mobiltelefon eller kjøleskap til jul.

Paula har fire forskjellige vaskejobber, drømmer om en gang få seg eget bankkort og å kjøpe seg presskanne eller kanskje espressomaskin. Ja, og å finne seg en mann å være glad i.

Dette kan sikkert høres ut som en sosialrealistisk roman fra helvete, og det finnes nok av forfatterfeller å gå med dette materialet som utgangspunkt.

Roddy Doyle går ikke i noen feller. Han forteller på røff måte, med mye innbakt humor - typisk irsk, vil vel mange si. Han bretter ikke ut mer enn nødvendig, bruker de små detaljer til å vise de store linjene.

Paula Spencer står frem som en skikkelig helt. Fra det omtrentlige nullpunkt bygger hun møysommelig opp sin egen verdighet og posisjon i familien. Det er ikke akkurat enkelt, overfor barn hun systematisk har skuffet opp igjennom oppveksten. Overfor resten av familien har hun alltid har vært offeret som har trengt omsorg, kan bli deres likekvinne?

Hun bygger stein på stein, og tross tilbakeslag peker alle kurver oppover for henne gjennom romanen, som foregår mellom hennes 48. og 49. fødselsdag.

Paula Spencer er født inn i et fattig Irland med klare begrensninger i kvinners frihet. Når hun rett før hun er 50 for alvor etablerer seg som en fri og selvstendig kvinne med barn og barnebarn og med en viss økonomisk frihet, gjør hun det i et land som har gått gjennom en utrolig økonomisk og sosial utvikling det siste tiåret. «Paula Spencer» er ikke bare en god andre del i et portrett av en kvinne - bøkene om Paula er også et fint alternativt portrett av det irske samfunnet.

 
 
På forsiden nå