This charming man

Fin debut fra trommeslageren i The Margarets; sjarmerende, underfundige historier fra en som kan sin Morrissey og sin Frode Grytten.

Saken oppdateres.

Overskriften til denne anmeldelsen er - selvsagt - lånt fra The Smiths. For hva faller mer naturlig når et medlem av The Margarets romandebuterer? Et band med dyp kjærlighet til Manchesterlegendene, samt med tette bånd til Frode Grytten, heller ikke han ukjent med Morrisseys tekstunivers. Boka henter sine historier og sitt persongalleri fra øya Giske, og vi møter et variert utvalg av mennesker over et tidsrom på 40 år. Her finner vi originaler som Taxi-Arne, Joggaren og Ferje-Petter, og ikke overraskende støter vi på Morrissey, også. Ironisk nok i en historie der hovedpersonen forsøker å distansere seg fra ikonet. Flere av historiene har sluttpoenger som kan være både overraskende og tidvis groteske. Og med en grunntone av nærmest infam humor, ikke helt ulikt det vi kjenner fra nettopp Grytten og Morrissey. Larsen forteller med en åpenbar kjærlighet til stedet og personene som føles både troverdig og ekte. Språket flyter fint, han skriver godt og effektivt, selv om han av og til i overkant anstrenger seg for å gjøre historiene morsommere eller mer morbide enn de strengt tatt behøver å være. Forfatteren er best når han ikke overdriver, når han skriver seg nær innpå karakterene og leseren føler menneskenes sorg, savn og vemod, som i ”Postludium”. Kanskje burde han i større grad utforsket dette litterære landskapet. Som helhet er boka likevel mer enn godkjent. Lettlest, fornøyelig, litt for overflatisk, men likevel; Larsen er en sjarmerende forfatter.

På forsiden nå