Russisk mesterdetektiv

Trivelig gjensyn med gammel kjenning.

Saken oppdateres.

I den sjuende boken i rekken, må den uforlignelige etterforskeren Erast Petrovitsj Fandorin prøve å avverge en potensiell katastrofe i forbindelse med kroningen av Tsar Nikolai den II. En forbrytersk liga har kidnappet tsarens lille fetter og krever Orlovdiamanten i bytte mot gutten. Når edelsteiner har eget navn sier det seg selv at de er verdifulle, men i tillegg er denne diamanten et viktig symbol da den utgjør hodet på regentens septer. Myndighetene og politiet står maktesløse i saken. Selv om kidnappingen skjedde midt på lyse dagen med flere vitner til stede, finnes ingen spor etter gjerningsmennene. Den eneste som kan tenkes å løse en sak som dette er det vår helt Fandorin, og sammen med sin tjener Masa setter han i gang sin egen ukonvensjonelle etterforskning. Som sin åndelige slektning Sherlock Holmes har han det med å forstå sammenhenger som er usynlige for andre, og ikke helt uventet kommer han straks på sporet. Som så mange ganger før utvikler det seg til en duell mellom Fandorin og den onde og mystiske mesterhjernen.

Serien om Fandorin begynte som et hobbyprosjekt for filologen Grigorij Tsjkhartsvili, eller Boris Akunin, som han kaller seg. Han låner friskt fra verdenslitteraturens store detektiver, og holder seg strengt til reglene for den klassiske krimfortellingen. Sju bøker senere skriver han fortsatt med en ledig lekenhet som gjør at han styrer klar av formelskrivingens fallgruver. Det mest vellykkede grepet i denne fortellingen er å la den servile kammertjeneren Afanasji Stepanovisj føre ordet. Som tjenere flest er han ualminnelig godt informert om hva som foregår mellom husets fire vegger og kjenner sine arbeidsgivere bedre enn de kjenner seg selv. Hans personlighet og innstilling minner om butleren Stevens i Kazua Ishiguros roman «Resten av dagen», som ble filmatisert med Anthony Hopkins i hovedrollen. Dette er neppe et tilfeldig sammentreff da forfatteren har god kjennskap til japansk litteratur. Afanasjis særegne stemme er godt tatt vare på i Dagfinn Foløys oversettelse og gir den nødvendige tidskoloritten fortellingen hviler på.

«Kroningen» vil ikke skuffe B. Akunins faste lesere, mens nye lesere anbefales å begynne med begynnelsen.

På forsiden nå