Flukten fra virkeligheten

Elegant og meget velskrevet, til dels klok og dypsindig, og dessverre litt for lang, bok om å flykte fra seg selv.

Saken oppdateres.

Terje Holtet Larsen har det som skal til for å oppnå posisjon som en forfatternes forfatter. En introvert hovedperson uten interesse for verden utenfor sin egen sfære. En problematikk som det hjelper å ha forlest seg på eksistensfilosofi, for å kjenne igjen som sin egen. Et visst kjennskap til høydepunktene fra det forrige århundrets lødige lesning. Og kanskje også et visst kjennskap til Terje Holtet Larsens personlige biografi. Å ha sans for en historie som ikke akkurat skynder seg av gårde, og dessuten sans for den utsøkte glede det er å lese ekstremt velformulerte setninger, er også kvaliteter ved denne boken som gjør den verdt å merke seg.

Folkelesning derimot, tror jeg neppe fortellingen om forfatteren som bestreber seg på å forsvinne bør ha særlige forhåpninger om å bli.


Jeg-personen er en forfatter som dyrker tilværelsen som hjemløs. Han eier lite og forsvinner ved jevne mellomrom. Når han tidvis dukker opp igjen i hovedstaden, tar han opp jakten på godt voksne «rasedyrskvinner», og for en stund pleier han forholdet til en slik en. Men for det meste diagnostiserer han seg selv i tråd med Jorge Luis Borges lidelse: Nemlig uvirkelighet.

Nå skulle man tro at dette var en spore til å bli virkelighet, men nei, han finner uvirkeligheten bekvem, og med verdenslitteraturens hjelp erobrer uvirkeligheten stadig større territorier i hans liv, et liv det sannelig kan være grunner å distansere seg fra, en heller trist barndom tatt i betraktning.

Terje Holtet Larsen er en snedig forfatter. Lyve godt gjør man først når man blander inn passende doser sannhet, og her glir faktaopplysninger om forfatteren sømløst inn i fiksjonen og etterlater leseren i uvisshet vedrørende hva som er sant og hva som ikke er det. Det er imidlertid ikke viktig. Det viktige er at Terje Holtet Larsen med sin unnvikende og beleste forfatter har skapt et epos om flukt som ikke unnlater å gripe.

På forsiden nå