Bra idé, men omstendelig gjennomført

Spenstig plott svekkes av for mange tekniske detaljer i en thriller som er mer interessant enn spennende.

Saken oppdateres.

Plottet i denne historien må framstå som enhver finansministers største mareritt, i forbindelse med et strømbrudd på Østlandet forsvinner store deler av oljefondet, et vesentlig grunnlag for vår sterke finansielle posisjon i verdenssamfunnet. Det viser seg raskt at dette er en planlagt forbrytelse, men hvem som står bak er noe av en oppgave å finne ut av for romanens hovedperson, Hege Tønnesen, som er ansatt i Politiets Sikkerhetstjeneste. Er tyvene ute etter pengene, eller dette et storpolitisk spill? Hennes samboer, Yngve, er forsker i FAFO og arbeider med en biografi om Jens Evensen, som var sentral når det gjaldt å sikre Norges rettigheter på kontinentalsokkelen, og som også arbeidet som dommer i den internasjonale domstolen i Haag. Det viser seg etter hvert at det er en sammenheng mellom funn Yngve gjør og etterforskningen Hege står overfor. Scenariet i «Operasjon Snøhvit» er skremmende nok, men hvorvidt det er realistisk må man vel være en kombinasjon av data- og økonomiekspert for å kunne fastslå. Som thriller å betrakte har romanen sine svakheter. Tempoet i handlingen er for lavt, og det er egentlig ikke så veldig mange spenningstopper. Spesielt i første halvdel av fortellingen er det lagt for stor vekt på forskjellige detaljer rundt sikkerhetsopplegget til Norges Bank, og henvisningene til forskjellige koder, krypteringsnøkler og annet fiksfakseri er rent for mange. Men ideen er, som sagt, god, det skal han ha.

På forsiden nå